Litt mer positiv nå

Jeg så mørkt på hele livet en stund i dag, gitt. Kan ha noe med litt hormoner å gjøre... Men skal ikke skylde helt på det heller.

Tanken på at lillegutten min skal gå i en barnehage så langt unna er trist. For da er det ikke bare-bare for meg å løpe å hente han hvis han blir syk eller det er noe annet galt. Jeg må tross alt ha med meg lillesnuppa i vogna også. Og er det over 10 minus, så kan jeg rett og slett ikke ta henne med så langt.... (Det er 3,5 km til barnehagen fra oss.)

MEN, vi kan heller ikke gjøre annet enn å takke ja til plassen. Men før vi gjør det, så bestemte vi oss for å stikke innom. Og det har vi gjort. Det var en veldig koselig barnehage! Vi kom når de fleste ungene var hentet, så vi fikk snakket med lederne der og Viktor krabbet rundt, skravla som en gal og var veldig opptatt av lekene. Så plassen virket veldig bra! Og det er jo strengt tatt det viktigste. At Viktor trives er hundre ganger viktigere enn at det er vanskelige hente/levere-forhold.

Så jeg er er litt lettere til sinns nå. Jeg tenker å gå meg en tur til barnehagen i morgen, for å se hvordan gangveien er bort dit.

Nå skal gullungen legges og etterpå skal jeg kose meg med Ugly Betty og True Blood.

I morgen er det jordmortime!