Fødselshistorie!

Kristin blir født!

Mandag 24. mai 2010 klokken 23.00

Jeg var sliten. Gikk til sengs. Smøg meg inntil kjæresten min og sovnet kjapt. Da begynte jeg å kjenne murringer. Vonde. Nede i lysken/dåsa. Kjentes mistenkelig likt ut som når Viktor ble født.

Midt på natta engang

Jeg står opp etter hvert. Begynner å bli ubehagelig å ligge. Ingen tvil.. Dette var de samme modningsriene som jeg hadde sist. Husker jeg tenkte at jeg håper at de ikke varer i 33 timer som de gjorde sist. (lite visste jeg)

Vi er da over på tirsdags morgen 25. mai 2010. Riene dabbet av. Akkurat likt som sist fremdeles. De sier jo ingen fødsler er like, men dette begynte skremmende likt! Uansett. Jeg spiste frokost sammen med guttene mine og la meg etterpå. Riene kom med såpass mellomrom at jeg fikk sove i mellom.

Dagen gikk med rier on and off. Måtte puste meg gjennom de fleste, men siden pausene var lange nok så gikk det helt fint. Sov litt igjen på kvelden, så delfinalen av ESC og tenkte å gå til sengs rundt klokken 23.00.

Onsdagsnatt.

Jeg måtte gå å legge meg på gjesterommet. Nå var det vondt! Og riene kom tettere og tettere. Pustet, gikk, satt meg, vrei meg, krøllet tær… Ja, begynte å bli plagsomt. Jeg holdt ut til klokken ble 03.00. Da kom riene med 3 minutters mellomrom og de varte i over ett minutt. Ringte føden og sa at nå har jeg ikke kontroll lengre. Jeg vil ha hjelp. Jordmoren lo litt og sa at hun hørte jeg trengte å komme nå. Foreldrene mine ble ringt og Magnus ble vekt. Så måtte jeg jo pakke ferdig bagen… Snakk om å være i siste liten!

Jeg pustet og peste og prøvde å slappe av. Men det er ikke så lett når riene omtrent slår deg i bakken hver gang de kommer. Jeg stod klar til å dra. Har ikke fått meg med så mye om hva foreldrene mine og Magnus har snakket om. Plutselig ser jeg at de alle ser spørrende på meg… Hva?, sier jeg jeg. Hvilken bil vil du vil kjøre nedover?, spør Magnus. – Og hvorfor i helvetet tror du jeg bryr meg om det??? Marsjerte ut, pappa løp etter og åpnet bildøren for meg og vi var på vei. Å kjøre bil med rier er ikke digg!

Kom til sykehuset klokken 03.30. Fikk henvist fødestue. Og jordmorstudent Nan (som morsmelkserstatninga) skulle være med oss i natt. Hun stilte de obligatoriske spørsmålene, også sjekket hun meg. Var ganske så spent. 3 cm åpning kunne hun meddele. Jippi! Da hadde i alle fall noe av vondtene gjort jobben sin! Forresten.. Å bli sjekket mens man har rier er noe av det verste jeg har opplevd. Grusomt ubehagelig!

Puste, puste!

Prøve på et smil midt i smertene

Fikk bestilt epiduralen. Den hadde jeg krevd tidlig, selv om hun ville jeg skulle prøve akupunktur og alt det andre. Denne gangen var jeg bestemt og kravstor! ;) Det skulle allikevel ta over tre timer før epiduralen kom. Det var tre svært svært vonde og slitsomme timer. Prøvde å spise litt, men jeg spydde nesten før jeg fikk satt tenna i brødskiva. Bare å glemme. Drakk mye energidrikke da. Viktig. Bruke Magnus veldig under riene. Holdt hardt rundt han mens jeg sparket i leggene hans. Det hjalp litt faktisk. (he he)

Da den svenske og herlige anestesilegen kom var jeg på randen til et sammenbrudd. Var helt utmattet og trengte sårt noe søvn.

Himmelske epidural!

Endelig kunne jeg slappe av litt.

Våknet i 11-tiden. Hadde da sovet i et par-tre timer. Ny jordmor, Ingunn, sjekket meg. Hun var positiv og sa at jeg fortsatt åpnet meg og hadde nå rundt 5 cm. Så epiduralen stoppet ikke framgangen min. Deilig. Derfor trodde alle at jeg ville være klar til å presse om noen timer.

Jeg gikk rundt, spiste litt, sendte litt sms. Skravlet med Magnus. Alt var helt ok faktisk. Luftet oss en del også.

*fnis*

Ble sjekket igjen ved 13-tiden. Ingen framgang….. De ville ta vannet. Regnet med det ville gjøre susen. En fantastisk jordmor, Ingebjørg, tok vannet med fingrene. Hun bare knipset litt så rant vannet ut av meg. Merket nesten ingenting :) Da var det bare å vente for å se om det hjalp.

Fortsatt ved godt mot.

Ble sjekket rundt 14.30. Det hadde ikke hjulpet og nå var jordmødrene oppriktig bekymret. Ingen framgang siden klokken 11.00 om morgenen. De målte rier og hjerterytme hele tiden. Jeg hadde masse rier, men de ”jazzet” dem opp med et drypp for å se om det hjalp. Da sank hjerterytmen til jenta i magen betraktelig. Så de fjernet dryppet. Og det ble snakk om keisersnitt. YIKES! Både Magnus og jeg ble helt fra oss. Jeg gråt mens legen kom for å sjekke oss. Det ble satt en elektrode på hodet til babyen for å måle hjerterytmen mer tydelig. Han ga oss et kvarter med drypp, sånn for å dobbeltsjekke at ingenting skjedde.

Vaktskifte og ny jordmor kom for å sjekke et kvarter etterpå. Soile het hun. Fortsatt ingen framgang. Vi var knuste. Keisersnitt var ikke det vi hadde tenkt oss i det hele tatt. Jordmoren gikk ut for å finne legen. Hun ba meg legge meg på siden å prøve å slappe av.

To minutter etter hun gikk kjentes det ut som jeg måtte skikkelig på do… Å gjøre nummer to. Sier til Magnus at jeg tror jeg har pressrier. Magnus gjør store øyne og tilkaller jordmor. En ny kommer inn, siden min jordmor var på legejakt.

Jeg roper: Jeg har sånn trykketrang!

Jordmor: Men så bra!

Jeg: NEEEI! Jeg hadde bare 5 cm åpning for fire minutter siden!!!!

Jordmor: Men det kan være at det har åpnet seg….

Jeg: NEEEEI, DET TROR JEG NEPPE!

Jordmor sjekker og sier: Se her ja! Full åpning og hodet er på vei nedover. Bare å presse, Helene!

WHAT? Hadde jeg gått fra 5 cm åpning til 10 cm på fire minutter? Javisst! Hodet til babyen hadde ligget litt rart til og hindret at åpningen utvidet seg. Så når jeg la m

eg over på siden så spratt alt opp! Magnus gråt av glede. Jeg hadde andre ting å tenke på :P

Jeg ligger å presser. Ligger på ryggen. Finner ur-kvinnen i meg også.. hihihi! En kraft ingenting i verden kan måle seg med tror jeg.

Men så blir jeg brått redd. Jeg husker hvor jævlig det var å revne sist gang. Selv om det bare var noen få rifter.

Jeg roper: JEG VIL IKKE FØDE SÅNN!

Jordmor og Magnus: Hæ?

Jeg: Jeg vil føde på knær! Og vil ha varme kluter når hodet kommer!

Jordmor: Da må du snu deg, for nå kommer babyen snart.

Jeg snur meg, står på knær mens jeg holder i sengekanten. Føder jenta mi klokken 16.25. Ikke en eneste rift! :D Hipp Hurra! Magnus og jeg gråter, kysser og er veldig lykkelige!

Kristin ble lagt på magen min. Perfekt fra første stundt. Magnus klipper navlesnoren… Alt var helt idyllisk.

Så venter vi på morkaka. Den kommer ikke. Prøver å dra i den, presse den ut… Akupunktur blir prøvd. Får riestimulerende i låret. Ingenting hjelper. Jeg må få den fjernet…

Det var litt nedtur å måtte bli trillet ned på operasjonssalen, bli lagt i narkose og få morka

ken fjernet… MEN, det tok ikke så lang tid. Jeg våknet på observasjonen bare en time etterpå. Etter en time til observasjon ble jeg trillet opp på barsel til dattera mi og kjæresten min…..

Alt i alt… En flott og herlig fødsel!