lørdag 25. februar 2012

Jeg ble sjokkert....

da jeg så på BarneTV med ungene i dag. Sjokkert fordi jeg ikke var forberedt på noe sånt i det hele tatt. Ikke fordi det var noe galt i det som ble vist. Fint at ting ikke pakkes inn for mye.

Men vi satt å så på Den Lille Muldvarpen. Dere vet, den lille søte muldvarpen. Tegneserien som har gått i årevis. Også plutselig ligger det en litt tjukk kanin med store smerter på bakken. Også... begynner det å åpne seg et hull mellom beinene hennes... Og det utvider seg.. Også triller det ut tre stk små kaninunger. Herregud som Magnus og jeg lo. Dette hadde vi ikke ventet. Viktor ble jo litt sjokkert stakkars. Bæsjer man kaninbabyer liksom...? he he he he. Dagens altså!

Forrige uke fikk ungene hver sin boks. En helt vanlig liten plastikkboks. Nå har de skattene sine oppi der. Og hver gang de tar av lokket så er OOOIIII og WOOOOW og SEEE MAMMA! SE HVA JEG HAR!!!


Vi sendte inn vår elskede kaffemaskin til Nespresso-verkstedet for ikke så lenge siden. Nespresso har forresten helt upåklagelig service må jeg si. Vi fikk den tilbake uka her og den kom i en stor plastboks. Som i øynene til Kristin var et klatrestativ og i øynene til Viktor var et tårn. Så klart!


Og Viktor ville så gjerne ta bilder av Kristin og meg. De to under her MÅ jo bare forstørres og henges opp!


Er nok en liten fotograf i gutten min ja ;o)

søndag 19. februar 2012

Fastelavensboller!

Nam! Svigermor lager verdens beste fastelavensboller. Luftlige, store og saftige. Og vi fikk velge mellon vaniljekrem eller friske jordbær, eller begge deler ;o)

Så i dag gikk de sunne vanene rett i vasken gitt. Det gjorde de forsåvidt i går også. Da var Magnus og jeg på date. Spiste på Graffi, kjøpte oss en kaffe på Choco Bocco og vandret litt rundt i byen. Det var veldig deilig å bare være oss et par timer. Det har ikke skjedd siden.. tja.. oktober tror jeg. Da vi var to dager i Praha. Det skal egentlig ikke mer til. En liten tur ut sammen noen få ganger. Man lever lenge på det.

I helga har vi vært en del ute å akt på de kule rattkjelkene vi har. Det gikk steikfort nedover bakken utenfor huset vårt. Ingen bremsing her i gården nei!

Viktorius glemte seg i dag og tok på peisen... Nå er det tre blemmer i håndflata hans, men etter at han fikk "bandasje" på så er det egentlig litt kult tror jeg. Akkurat der og da var det hyling fra en annen verden, og ikke var det godt når jeg holdt hånda hans under rennende, kaldt vann heller, men det er jo så viktig å avkjøle.

Han er meget bestemt på at ungene i barnehagen IKKE skal vite noe om hvorfor han har bandasje. KUN de voksne. Så jeg spurte om hva han kommer til å si hvis noen av ungene spør han om bandasjen og da var svaret: De kan gå å snakke med de voksne...






Viktor fisker og Kristin tegner.

Ny uke i morgen. Og la oss krysse fingrene for at det slutter å snø nå. Det er mer enn nok til å gå på ski, truger, slalom, stå på snowboard, lage snømann og lykter. Så nok nå.

:o)

onsdag 15. februar 2012

Teveltunet - jobbseminar

Mandag klokken 08.00 tok vi bussen fra Beddingen (Solsiden) og begynte turen mot Teveltunet i Meråker. Og når jeg sier vi så mener jeg jobben. Et jobbseminar. Dere vet, de som bruker å inneholde en liten faglig del og en stor sosial del.



Vel, Teveltunet er en nydelig avsides plass oppi fjellene helt ved svenskegrensa. Og det ble ikke en liten faglig del, det ble mye. Men det var så interessant at jeg ble helt mentalt utslitt etter første dag. Det handlet om å endre tankesett, se positive ting framfor de negative og fokusere på det man kan gjøre noe med og ikke grave seg ned med møkka man ikke kan gjøre noe med.

Selv om temaet/ene var interessante så skal mesteparten av æren tilegnes kursholderen/coacheren, Rune Sagør fra Mind. (www.mind.no) Han klarte å holde meg fokusert og med alle timene, både dag 1 og dag 2. Og dag 2 var preget av en relativt sen kveld med en god del alkohyler innabords, så han burde hatt applaus daglig for å få til dette. En av de beste seminarene jeg har vært på!

Og maten på Teveltunet.... Jeg vet egentlig ikke helt om jeg tør å si så mye om den, da jeg risikerer å gråte en skvett over at jeg ikke kan lage noe sånt. Gammeldags mat, noe stekt over bål, saltbakte poteter med sprøtt skall og litt hvitløkssmør som smeltet over, biff du bare kan drømme om, soppstuing... Ja, der kom tåren.



Alt i alt, to meget flotte dager som toppet seg da jeg kom hjem til roser, kort og sjokolade. OG jeg fikk sove på sofaen. Jeg var jo litt sliten ;o)

søndag 12. februar 2012

Gratulerer med dagen til alle mødrene der ute.

Her ble jeg vekket med kake og kort og to meeeeget spente barn som ville vise fram kortene de hadde laget. Litt kake er fortært og ungene løper rundt å leker fly nå. Jeg prøver å drikke en kopp kaffe, men må til stadighet være flymekaniker. De bryter sammen ganske ofte disse to flyene mine. Da må jeg trå til.

Prøvde å få de til å posere med kortene de lagde, samt få de til å smile. Kristin klarte å ødelegge kortet hun hadde laget og Viktor setter opp tidenes falskeste smil. My kids...

lørdag 11. februar 2012

Morsdag i morgen ++ skriblerier

Min tredje morsdag. Det blir kake i sengen og du kan tro det er noen som gleder seg. Ja, ikke bare mor. Nei, mitt eldste avkom er i hundre. Spise kake! Tidlig om mårran! I senga til mamma og pappa! Han kan nesten ikke tro det er sant.

Minsteknappen skjønner vel ikke helt hva det er som skjer. Hun henger bare med på lasset og gjør som storebror. Som vanlig.

Jeg trooor jeg får noen fine kort også. Pappaen arrangerte tegnekonkurranse her i morgest. De prøvde å være stille, men det er ikke så lett med ei lita ei som skal proklamere høyest mulig hva hun gjør - til enhver tid. Sånn er det når ordene begynner å settes sammen til små setninger. Gøy å prøve litt.

Viktor blir litt sint på henne. Hun klarer ikke si Viktor skikkelig. Så når hun roper på han så blir det som regel `Vikoooon`. Da får hun strengt beskjed om at han heter Storgutt-Viktor! Ikke Vikon! Vi prøver å fortelle han at hun ikke helt klarer å si Viktor korrekt ennå, men han fortsetter å korrigere henne. Jauda, blir vel folk av dem også.

Sånn ellers med oss så går det bra. Vi jobber, leverer og henter i barnehagen, mikser sammen noe føde iløpet av dagen, leker, rydder/vasker en gang i blant og legger unger. Og noen dager så blir det litt trening også. Det er hverdagen vår. Det er høyt tempo, det er slitsomt og herlig på samme tid, vi ler, vi er frustrerte, vi sovner på sofaen til tider, vi glemmer alt om sunt matinntak noen ganger, vi ruller blant hybelkaniner (de eneste husdyrene våre) og vi trives. Vi trives faktisk veldig godt.

Så er det det med forholdet også da. Det må pleies det også. Vi er begge heldigvis veldig klare over overskuddsenergi er det lite av, så forventningene er deretter. Og allikevel prøver vi å være flinke til å sende en sms med koselig innhold iløpet av dagen. Sånt gjør godt. En sjelden gang bruker vi besteforeldre sånn at vi får tatt oss en kveld utenfor huset også. Da blir det som regel kino og middag på en restaurant. Det er koselig og vi lever lenge på det.

Oi, det ble litt av en innlegg. Og nå ser det ut til at Tooji blir å representere oss i Eurovision. Søt gutt. Og helt rett at han vinner. Han hadde litt show, og det liker jeg.

Barnehagebilde av barna. Begge var superskeptiske, noe som ikke er så rart. De er begge født morske ;o)

Blogg åpnet igjen - mimring

Ja, på grunn av noen herlige jenter som ønsket å se videosnutten vi lagde da vi avslørte at vi skulle ha en ny liten baby igjen så satte jeg i gang mimringen. Jeg er glad jeg ikke har slettet bloggen. Virkelig glad.

Lurer på om det går an å lage bok av bloggen. Med bilder og alt. Det hadde vært noe det.

Her er vi for ikke så alt for lenge siden. Får se om jeg begynner å blogge på denne bloggen igjen.

Nå, Grand Prix. Heia.. noen. Ja, vet ikke helt hvem.