mandag 31. mai 2010
Bea, vår kjæreste hund. Nå skal du få slippe....
Jeg kan ikke forstå at hun snart er borte. Onsdag klokken 14.00 skal hun få slippe. På onsdag skal verdens nydeligste Bea reise til hundehimmelen. På onsdag er hun ikke mer......
Man blir jo så glad i de skjønne dyrene sine. Bea har vært med oss i nesten 9 år. Hun var en rabagast som valp, hoppende og sprettende som ung-hund og herlig og rampete som gammel dame.
Gredne er "broren" hennes. Han har aldri vært alene før. Jeg tror han kommer til å sørge over Bea lenge.
I morgen har Magnus bursdag. Da kommer alle hit til oss. Bea også. Så vi får sagt farvel til henne.
Jeg gruer meg. Jeg vet det er det eneste riktige å gjøre, men sorgen er allerede så stor. Hvordan blir den på onsdag? Eller dagen etter? Om en uke? Skal jeg virkelig aldri høre henne bjeffe for å få oppmerksomhet lengre? Eller plutselig få en labb i fanget for å vise at hun vil koses med? Eller se inn i de kloke øynene som ser ut som de forstår alt?
Dette ble rotete og kronglete. Øyene mine er sløret av tårer.... Jeg vet ikke mer hva jeg skal si...
lørdag 29. mai 2010
Fødselshistorie!
Mandag 24. mai 2010 klokken 23.00
Jeg var sliten. Gikk til sengs. Smøg meg inntil kjæresten min og sovnet kjapt. Da begynte jeg å kjenne murringer. Vonde. Nede i lysken/dåsa. Kjentes mistenkelig likt ut som når Viktor ble født.
Midt på natta engang
Jeg står opp etter hvert. Begynner å bli ubehagelig å ligge. Ingen tvil.. Dette var de samme modningsriene som jeg hadde sist. Husker jeg tenkte at jeg håper at de ikke varer i 33 timer som de gjorde sist. (lite visste jeg)
Vi er da over på tirsdags morgen 25. mai 2010. Riene dabbet av. Akkurat likt som sist fremdeles. De sier jo ingen fødsler er like, men dette begynte skremmende likt! Uansett. Jeg spiste frokost sammen med guttene mine og la meg etterpå. Riene kom med såpass mellomrom at jeg fikk sove i mellom.
Dagen gikk med rier on and off. Måtte puste meg gjennom de fleste, men siden pausene var lange nok så gikk det helt fint. Sov litt igjen på kvelden, så delfinalen av ESC og tenkte å gå til sengs rundt klokken 23.00.
Onsdagsnatt.
Jeg måtte gå å legge meg på gjesterommet. Nå var det vondt! Og riene kom tettere og tettere. Pustet, gikk, satt meg, vrei meg, krøllet tær… Ja, begynte å bli plagsomt. Jeg holdt ut til klokken ble 03.00. Da kom riene med 3 minutters mellomrom og de varte i over ett minutt. Ringte føden og sa at nå har jeg ikke kontroll lengre. Jeg vil ha hjelp. Jordmoren lo litt og sa at hun hørte jeg trengte å komme nå. Foreldrene mine ble ringt og Magnus ble vekt. Så måtte jeg jo pakke ferdig bagen… Snakk om å være i siste liten!
Jeg pustet og peste og prøvde å slappe av. Men det er ikke så lett når riene omtrent slår deg i bakken hver gang de kommer. Jeg stod klar til å dra. Har ikke fått meg med så mye om hva foreldrene mine og Magnus har snakket om. Plutselig ser jeg at de alle ser spørrende på meg… Hva?, sier jeg jeg. Hvilken bil vil du vil kjøre nedover?, spør Magnus. – Og hvorfor i helvetet tror du jeg bryr meg om det??? Marsjerte ut, pappa løp etter og åpnet bildøren for meg og vi var på vei. Å kjøre bil med rier er ikke digg!
Kom til sykehuset klokken 03.30. Fikk henvist fødestue. Og jordmorstudent Nan (som morsmelkserstatninga) skulle være med oss i natt. Hun stilte de obligatoriske spørsmålene, også sjekket hun meg. Var ganske så spent. 3 cm åpning kunne hun meddele. Jippi! Da hadde i alle fall noe av vondtene gjort jobben sin! Forresten.. Å bli sjekket mens man har rier er noe av det verste jeg har opplevd. Grusomt ubehagelig!
Puste, puste!
Prøve på et smil midt i smertene
Fikk bestilt epiduralen. Den hadde jeg krevd tidlig, selv om hun ville jeg skulle prøve akupunktur og alt det andre. Denne gangen var jeg bestemt og kravstor! ;) Det skulle allikevel ta over tre timer før epiduralen kom. Det var tre svært svært vonde og slitsomme timer. Prøvde å spise litt, men jeg spydde nesten før jeg fikk satt tenna i brødskiva. Bare å glemme. Drakk mye energidrikke da. Viktig. Bruke Magnus veldig under riene. Holdt hardt rundt han mens jeg sparket i leggene hans. Det hjalp litt faktisk. (he he)
Da den svenske og herlige anestesilegen kom var jeg på randen til et sammenbrudd. Var helt utmattet og trengte sårt noe søvn.
Himmelske epidural!
Endelig kunne jeg slappe av litt.
Våknet i 11-tiden. Hadde da sovet i et par-tre timer. Ny jordmor, Ingunn, sjekket meg. Hun var positiv og sa at jeg fortsatt åpnet meg og hadde nå rundt 5 cm. Så epiduralen stoppet ikke framgangen min. Deilig. Derfor trodde alle at jeg ville være klar til å presse om noen timer.
Jeg gikk rundt, spiste litt, sendte litt sms. Skravlet med Magnus. Alt var helt ok faktisk. Luftet oss en del også.
*fnis*
Ble sjekket igjen ved 13-tiden. Ingen framgang….. De ville ta vannet. Regnet med det ville gjøre susen. En fantastisk jordmor, Ingebjørg, tok vannet med fingrene. Hun bare knipset litt så rant vannet ut av meg. Merket nesten ingenting :) Da var det bare å vente for å se om det hjalp.
Fortsatt ved godt mot.
Ble sjekket rundt 14.30. Det hadde ikke hjulpet og nå var jordmødrene oppriktig bekymret. Ingen framgang siden klokken 11.00 om morgenen. De målte rier og hjerterytme hele tiden. Jeg hadde masse rier, men de ”jazzet” dem opp med et drypp for å se om det hjalp. Da sank hjerterytmen til jenta i magen betraktelig. Så de fjernet dryppet. Og det ble snakk om keisersnitt. YIKES! Både Magnus og jeg ble helt fra oss. Jeg gråt mens legen kom for å sjekke oss. Det ble satt en elektrode på hodet til babyen for å måle hjerterytmen mer tydelig. Han ga oss et kvarter med drypp, sånn for å dobbeltsjekke at ingenting skjedde.
Vaktskifte og ny jordmor kom for å sjekke et kvarter etterpå. Soile het hun. Fortsatt ingen framgang. Vi var knuste. Keisersnitt var ikke det vi hadde tenkt oss i det hele tatt. Jordmoren gikk ut for å finne legen. Hun ba meg legge meg på siden å prøve å slappe av.
To minutter etter hun gikk kjentes det ut som jeg måtte skikkelig på do… Å gjøre nummer to. Sier til Magnus at jeg tror jeg har pressrier. Magnus gjør store øyne og tilkaller jordmor. En ny kommer inn, siden min jordmor var på legejakt.
Jeg roper: Jeg har sånn trykketrang!
Jordmor: Men så bra!
Jeg: NEEEI! Jeg hadde bare 5 cm åpning for fire minutter siden!!!!
Jordmor: Men det kan være at det har åpnet seg….
Jeg: NEEEEI, DET TROR JEG NEPPE!
Jordmor sjekker og sier: Se her ja! Full åpning og hodet er på vei nedover. Bare å presse, Helene!
WHAT? Hadde jeg gått fra 5 cm åpning til 10 cm på fire minutter? Javisst! Hodet til babyen hadde ligget litt rart til og hindret at åpningen utvidet seg. Så når jeg la m
eg over på siden så spratt alt opp! Magnus gråt av glede. Jeg hadde andre ting å tenke på :P
Jeg ligger å presser. Ligger på ryggen. Finner ur-kvinnen i meg også.. hihihi! En kraft ingenting i verden kan måle seg med tror jeg.
Men så blir jeg brått redd. Jeg husker hvor jævlig det var å revne sist gang. Selv om det bare var noen få rifter.
Jeg roper: JEG VIL IKKE FØDE SÅNN!
Jordmor og Magnus: Hæ?
Jeg: Jeg vil føde på knær! Og vil ha varme kluter når hodet kommer!
Jordmor: Da må du snu deg, for nå kommer babyen snart.
Jeg snur meg, står på knær mens jeg holder i sengekanten. Føder jenta mi klokken 16.25. Ikke en eneste rift! :D Hipp Hurra! Magnus og jeg gråter, kysser og er veldig lykkelige!
Kristin ble lagt på magen min. Perfekt fra første stundt. Magnus klipper navlesnoren… Alt var helt idyllisk.
Så venter vi på morkaka. Den kommer ikke. Prøver å dra i den, presse den ut… Akupunktur blir prøvd. Får riestimulerende i låret. Ingenting hjelper. Jeg må få den fjernet…
Det var litt nedtur å måtte bli trillet ned på operasjonssalen, bli lagt i narkose og få morka
ken fjernet… MEN, det tok ikke så lang tid. Jeg våknet på observasjonen bare en time etterpå. Etter en time til observasjon ble jeg trillet opp på barsel til dattera mi og kjæresten min…..
Alt i alt… En flott og herlig fødsel!
fredag 28. mai 2010
Lille Kristin er født!
Fødselen var lang. Lengre enn med Viktor. MEN på en måte mye bedre også. Jeg skal sette meg ned å skrive et lite sammendrag når jeg får summet meg litt.
Vi er hjemme allerede. Så ingen grunn til å ligge på barsel. Dessuten savnet vi Viktor noe helt fryktelig. Så nå prøver vi å finne en rytme i den nye hverdagen vår.
Her er noen bilder av den lille jenta vår.
Små tottelotter!
Er hun ikke helt nydelig?
lørdag 22. mai 2010
Når hormonene når nye høyder
Jeg gråt så jeg hulka da jeg så 17. mai-barna gi blomster til kronprinsparet. Jau da....
Men i dag. Lørdag. Guttene mine var dratt avgårde for å handle og diverse. Så for første gang på gud vet hvor lenge så hadde jeg morgenen for meg selv. Deilig. Spiste et par brødskiver, sjekket facebook og alt det der obligatoriske man gjør på nettet.
Så var det på tide å støvsuge og vaske gulv. (Var planen uansett)
Slengte på meg en ikke-ennå-tørr-gammel nattkjole som er grusomt stygg, håret ble satt opp i en forferdelig topp på hodet og føttene fikk et par slippers på.
Setter på en gammel CD (Absolut music 28), vrenger lyden på drithøyt og setter i gang.
Så kommer tårene. I det "Cant fight the moonlight" av LeAnne Rimes starter. Jeg gråter store tårer mens jeg synger med og støvsuger. Minnene fra ungdomstiden strømmer på og jeg blir mer emosjonell enn et fødeklart kvinnfolk . *kremt*
Så der svinser jeg rundt... I slippers, med støvsugeren, danser, synger og gråter.
Kanskje like greit at dette svangerskapet snart er ferdig. Herregud! Hva om det blir verre i barseltiden?!
Bra Magnus ikke kom hjem når jeg stod der i en orgie av tårer og snørr. Da tror jeg han hadde revurdert hele samlivet vårt.
onsdag 19. mai 2010
Pølsefingre?
Vel vel! 17. mai er overstått. Det var en fin og kaloririk dag. Været kunne vist seg fra en litt bedre side. Det regnet småjævler og blåste surt mens vi stod å ventet på barnetoget. Viktor ble også utålmodig, da toget var ganske forsinket. Vi småløp hjem så fort ungene hadde gått forbi. Da mesket vi oss med pølser, koldtbord, kaker og is. Akkurat som man skal på 17. mai.
Litt bilder av dagen.
Ja, hva skal man si..... Stor og fødeklar dekker det meste.
Magnus gleder seg til å se barnetoget.
Viktor spiser sin første pølse.
Mormor og Viktor leker.
Nå gleder jeg meg bare til fredag. Da går Magnus nemlig ut i ferie. TRE måneder ferie! Hvor ypperlig passer ikke det?
Jeg merker at de siste dagene hjemme med Viktor er slitsomme. Både for han og meg. Han kjeder seg og vil ut å leke, herje, løpe, bli løftet osv osv. Og det er ikke bare-bare for ei som har termin om et par uker.
Det er nok samvittigheten som er verst. Så det skal bli godt å få hjem Magnus på heltid. Kanskje jeg kan slappe av litt før fødselen setter i gang.
Nå koker jeg her! Må gå ut på verandaen å kjøle meg ned litt. Ble plutselig over 20 grader i dag. Kroppen min er som en stor kullovn! Glad jeg ikke skal være høygravid så mye lengre.
Avslutter med en liten hilsen til verdens beste farmor&farfar i Oslo: Vi tenker masse på dere!
søndag 16. mai 2010
Et lite innlegg
Mr. Freeze ligger i fryseren, 17.mai-kaken står i kjøleskapet. Jeg er solbrent og liker det.
Viktor har sovet fra 19.00 - 08.00 tre netter på rad. Våkner kun et par ganger på kvelden for smokk.
I morgen er det 17. mai og jeg gleder meg til å se reaksjonene fra prinsen min. Han har fått seg et lite flagg og skal ha på seg dress. Is, pølse og kake er obligatorisk i morgen!
Livet er herlig!
onsdag 12. mai 2010
Bekken til besvær
Og det jeg ønsker meg aller mest akkurat nå er et badekar fylt med varmt vann, skum og ørten aromaterapeutiske midler. Og levende lys. (Litt vin...) *sukk* Bare så det er oppklart, vi har IKKE badekar.
Satser på at bekkenet ordner seg hvis jeg får strekt meg litt på sofaen i kveld.
Jeg var på jordmorkontroll i går og alt var bra. Jenta vår har heldigvis snudd seg og hodet er nesten festet! Hurra! Da kan jeg føde vanlig og det er ikke noe jeg heller vil! Keisersnitt er ikke noe for meg. Jeg vil ha smertene FØR babyen kommer, ikke etter. Ser for meg at det beste er å være oppegående rimelig kjapt etterpå, med tanke på både babyen og ikke minst Viktor.
Viktor ja! Han går rundt i huset mer enn han krabber nå. Funnet ut at det er stas å kunne stabbe rundt og holde ting i hendene sine. Han er så skjønn der han går. Også meget stolt. Smiler fra øre til øre, og vi roser han så klart opp i skyene. Lille prompelompen vår.
Fått dilla på et nytt pålegg. Nemlig dette.
Noen som husker det? Knallgodt! Viktor likte også det. (så rart.... *humre*)
søndag 9. mai 2010
Det er godt å ha en mann
Magnus er selve tryggheten i livet mitt. Han gjør aldri noe som får meg til å lure på om han er den rette. Jeg mener det er alltid viktig å sette seg ned å revurdere forholdet noen ganger, bare sånn for å få dagliglivet, rutinene og alt det som følger med litt "på papiret" om dere skjønner.
Magnus har vært stabil, trygg og god fra første stund.
*fast jobb
*leilighet
*bil
Bare sånn for å nevne de materialistiske egenskapene hans :o)
Han er flink til å lage middag, noe han gjør ofte. Klesvaska kan jeg ikke huske jeg tok sist. Et strøkent kjøkken er ikke uvanlig å finne etter han har vært der.
Leker ryddes stadig vekk. Ja, og mye mer!
Han er også verdens beste pappa. Herjer, leker, koser og kysser på Viktor hele tiden. Han blir så sjarmert av den lille sønnen vår, og han har ingen problemer med å vise hele verden at han blir det. Han har flere kosenavn på Viktor enn jeg har. Tihi!
Selv om han gjerne må påminnes å være litt romantisk, så er han det til de grader når han først setter i gang.
Hva mer kan man egentlig ønske seg da? En herlig kjæreste og fantastisk far som elsker familien sin.
Vi har våre disputter vi også, som alle andre, men det er bare småting... :o)
Jeg elsker min Magnus.
fredag 7. mai 2010
Når man ligger lys våken klokken 4
torsdag 6. mai 2010
Alt blir så mye bedre
Og ikke minst når Viktor endelig begynner å få en grei natt-rytme. Jeg skal så klart ikke si noe for sikkert, da han bare har vært "flink" i to netter. Men to netter med relativt god søvn på hele familien gjør litt underverker altså!
Jeg hadde behov for litt "Helene-tid" denne uka. Komme meg ut. Uten mann og unge. Det blir nok lenge til når barn nummer to ankommer, så det begynte å haste litt med å få det til.
Carina, min herlige og fantastiske venninne stilte opp for meg på kort varsel! Tusen takk for en herlig middag på Graffi, mye skravling og i det hele tatt for at du bare er du! Jeg er så glad i deg!
Som sagt, sola skinner. Og vi har kjøpt inn 24 liter beis i fargen "Rødhette". He-he. Den er ikke så rød som den høres ut. Vi skal beise plattingen, lille-balkongen og inngangspartiet (altså flaten). Et par naboer har gjort det, og det ble skikkelig lekkert. Så vi kopierer.. *knis*
Så vi håper på finvær og varmegrader, så vi kan sette i gang. Forhåpentligvis før snuppa i magen melder sin ankomst.
Nå skal jeg skjære opp litt melon og kose meg med kjæresten min. Siden Viktor faktisk sover, så kan vi jo snakke sammen!
Jeg lover å legge ut litt bilder snart. Magnus har stjålet minnekortet til kameraet. Tyven!
Ha en fin kveld.