tirsdag 30. oktober 2012

Forlovet!

28.10.2012, i København på en romantisk restaurant hvor vi spiste en nydelig lunsj og drakk et glass Riesling til den herlige desserten, forlovet vi oss. Da hadde vi vært sammen i 6 1/2 år og forlovelsen var planlagt. Ringene var gravert, betalt og med på reisen.

Endelig! Jeg er forlovet med verdens flotteste mann. Og bryllupet skal stå om ca. 3 år. Vi venter til ungene er litt eldre og sånn at vi har litt tid til å spare penger :)

10.10.15 skal vi bli mann og kone, hvis alt går etter planen.



søndag 28. oktober 2012

København

Da er vi kommet til den siste dagen i København. Vi dro midt på natta natt til fredag og det var to meget trøtte personer som ankom Danmark. Kvelden før hadde vi holdt på i huset til klokken 02.00. Og vi stod opp 04.00.

Men her er vi og vi har det helt fantastisk! Jeg har fått fransk manikyr, vi har shoppet litt, vi har gått mye, vi har spist god mat og drukket god drikke til. I går var vi på Tivoli hvor de hadde Halloween Special. Kjempemoro. Og, det viktigste av alt, vi har sovet. Vi har til og med sovet litt på ettermiddagene. Så vi er uthvilte for første gang på lenge. DET er godt det.

Vi har hele søndagen her i København. Flyet går ikke før klokka 22.20 fra Kastrup. Vi skal spise en romantisk lunsj på Peder Oxe kl. 13.30 og etter det skal vi innom museer, slottet og andre serverdigheter før vi tar toget til flyplassen. Og vel hjemme må vi vel fram med snømåka for i Trøndelag snør det. Og det snør. Og det snør. Ville mengder........

Anyways. Blir nok en oppdatering om ikke lenge :-)

onsdag 24. oktober 2012

Wow..... - hvem hadde ant at det skulle bli sånn?

Sikkert alle de andre som har tatt over et gammelt hus og trodd at 14 dager med maling, sparkling og bytting av det elektriske anlegget holdt.

For det er nemlig ikke bare å sparkle og male. Særlig ikke når de som bodde der før har gjort en relativt dårlig jobb med vedlikehold av vegger osv. Mye billigløsninger for å si det sånn.

Så vi endte opp med å rive av tapet osv osv fra stua, rive gulvet på rommet til Kristin, rive et skap, legge nytt panel, tak... helsparkle vegger, pusse, vaske, male....

Og ja. Det elektriske er kommet helt sist på prioriteringslista fordi det er mer kritisk at vi har stua klar til å ta i mot stor møbler.

Også jobber vi jo. Og har barn. Så dette viste seg kjapt å bli mye mer tidkrevende og stressende enn det vi hadde sett for oss.

Men vi har fantastiske venner og familie. Mamma og pappa har stilt opp som barnevakt, revet gulv, malt, lagt nytt gulv, tak osv. Ene broren min og kjæresten hans har vært innom to kvelder for å hjelpe til å skrape av gammel tapet og male.

Søskenbarnet mitt Lisa satt barnevakt på kveldstid en hel uke.

Min veldig gode venn Ketil var med meg på Ikea å handlet møbler.

Magnus fikk sin gode kollega og venn til å hjelpe til med å ta ned tunge ting fra loftet.

Og i dag og i morgen kommer min onkel å hjelper til med å få flyttet stormøblene.

Og på mandag og tirsdag kommer svigermor for å vaske ut "gammelhuset".

Vi er omringet av flotte mennesker!

mandag 8. oktober 2012

Update

Dårlig blogging forrige uke. Jeg var ganske slapp etter jobb så det ble mye sofasliting med curamed og drikke.

Nå er jeg derimot på bedringens vei og er kun plaget med litt hoste. Helt greit!

Nå er det kun 7 dager til vi tar over huset! Som jeg gleder meg. Da blir det to hektiske uker før vi reiser avgårde til København for å huske på at vi i tillegg til være arbeidstaker, mamma&pappa, oppussere, sjåfører, kokk og hushjelp også er kjærester. Viktig!

Jeg gleder meg også til 1. november. Da har vi nemlig bare ett hus å forholde oss til. Og da er det straks litt lettere. Da kan vi pusse opp etter at ungene har lagt seg :o)

I går var vi i Pirbadet. Det er stas for hele familien. Litt hjerte-i-halsen noen ganger da en 3 og 2åring gjerne vil LØPE på glatta. Og vettet til min kjære datterskatt ikke er helt på plass når det kommer til farer. Hun går lett uti vannet til det når henne til halsen liksom. Så ikke sjans i havet at jeg tar med meg de to alene. Magnus og jeg hadde begge øyne på hver vår unge og det funket fint. Viktor fikk lov å leke litt alene i vannkanten mens jeg satt i en stol å så på. Han er heldigvis ikke fullt så vågal som lillesøstera si.

søndag 30. september 2012

Byggmester Bob fikser alt, sant?

For da lurer jeg på om noen har nummeret hans. Jeg har et par ting som trengs litt fiksing.

Nr. 1 er halsen min. Den tullet seg til så mye at jeg ble liggende hele lørdagen. Knasket curamed og doc som om det stod om livet. For ganske nøyaktig ett år siden hadde jeg streptokokker og jeg har ingen som helst lyst til å gå gjennom det igjen.

Nr. 2 er pakking av små kjøkkenting. Det kan fikses det, sant? Det er så kjedelig! Og tar ganske lang tid.

Nr. 3; få tida til å gå kjappere. Jeg vil flytte inn i nytt hus!

Nr. 4 er at jeg trenger litt fiksing på lotto`n så jeg vinner.

Burde ikke være for mye for langt at Bob det? Halsfiksing, pakking, tidsfiksing og lottofiksing?

Byggmester Bob, kan det fikses?
Byggmester Bob: Klart det kan!


onsdag 26. september 2012

Viktor`s første tannlegebesøk

I dag var dagen. Viktor har ventet lenge på dette nå. Vi har telt uker og dager.

Det var en spent gutt jeg hentet i barnehagen rett etter klokken 09.00. Vi fant fram tannbørsten og tannkremen og tok en siste børsterunde for å fjerne restene etter frokosten. Det var en fin gjeng av unger som stod rundt oss og ville nok bli med en tur til tannlegen selv.

På venterommet til tannlegen spurte han mye om hva som stod på de forskjellige plaktatene, om tannlegen var mann eller dame, skal vi hjem etterpå osv. En treåring har mange viktige spørsmål som må besvares.

Så kom det en pen dame i rosa tannlegeskjorte som sa Viktor. Da spratt han opp og løp mot henne. Hun lurte på om han kanskje skulle vente på mamma, men han hadde da vel ikke tid til det! Han skulle jo vise fram tennene sine!

Inne på kontoret stod han storøyd å så på stolen og alle de morsomme, kanskje litt skumle,  instrumentene.

Så var det tid for spørsmål. Denne gangen var det tannlegen som stilte spørsmålene til Viktor. Og dette er samtalen. Keep in mind at jeg ikke har instruert han i det hele tatt! Ante ikke at det ble spørsmål til han.

Tannlegen: Hva drikker du når du er tørst?
Viktor: Vann. Brus bare på lørdag.
Tannlegen: Og når pusser du tennene da?
Viktor: Før barnehagen og før natta.
Tannlegen: Når spiser du godterier da?
Viktor: Lørdag!

He he he. Herlig. Akkurat de svarene tannlegen var ute etter. Og de er jo sanne, selv om det finnes ingen regler uten noen få unntak ;o)

Så var det på tide å gå i stolen. Han hoppa opp, la seg ned og gapte det han var god for. FØR tannlegen var klar. he-he. Ivrig skal vite. Hun fikk inne å se, pirke og kjenne på alle tennene hans og han satt helt rolig å gapte. Veldig flink!

Etter all den innsatsen var det tid for premiering. Og det var en helt ny tannbørste og en liten tannkrem som er BARE hans, IKKE Kristin sin. ;o)

Det var en meget stolt gutt jeg levere i barnehagen. Og ungene stimet seg rundt han for å høre hvordan det gikk og jeg forlot en liten stjerne med et strålende smil i garderoben. Hadde nesten ikke tid til å si hadet til meg.

En vellykket første-tannlegetime :o)

Mine vakre

tirsdag 25. september 2012

Kalde dager i Trondheim

Nå må vi faktisk skrape litt is/rim av bilene om morgenen.

Og jeg måtte ha lue på i dag!







I kveld er det sosialt samvær med jobben. Vi skal gå til en restaurant som serverer Potetball. Nå har jeg etterhvert skjønt at retten har mange navn. Klubb, baill, flesk og duppe, raspeball, komle er noen av navnene jeg har hørt.

Jeg lurer på om jeg kanskje smakte dette da jeg var ung og lovende, men jeg kan ikke huske hva det smaker. Jeg er naturlig nok spent på om jeg liker det. Prøve skal jeg uansett. :-)

mandag 24. september 2012

Også var helgen over og en ny uke er begynt

Mandager er en litt merkelig dag for meg. På en måte så den som den er for de fleste, slitsom. Det er hardt å stå opp etter en god helg, man ønsker seg mer fri og helg osv.

Men samtidig er mandagen starten på en ny uke. En ny uke med nye muligheter osv. Det er godt det også.

Denne uka er en travel uke for oss. I morgen er det møte i banken, på onsdag skal Viktor ha sin første tannlegetime og på fredag er det kontraktsmøte med de som kjøper huset vårt. Og i tillegg skal vi jo jobbe 100 %, pakke, pakke, pakke, planlegge, planlegge, planlegge og være sammen med ungene våre.

Vi har faktisk begynt å glede oss veldig til jul. Mye fordi vi håper og tror at da er det meste som haster med huset ferdiggjort og vi er kommet godt på plass. Mye også fordi vi gleder oss innmari mye til å sette opp juletre i nyhuset, pakker, mat, familie osv. Det er godt vi har jula å glede oss til midt på vinteren. Uten jula hadde nok vinteren blitt litt for mørk og deprimerende tror jeg.

I helgen hadde vi besøk av Eva og Erik, også  kjent som Magnus sine foreldre, Viktor og Kristin sin farmor og farfar og mine svigerforeldre. Det er alltid veldig hyggelig å ha besøk av dem. Ungene storkoser seg når de er hos oss.

Vi kjørte innom huset å tittet litt inn gjennom vinduer og beundret hagen. (vi hadde spurt på forhånd)

Hagen er bare helt super! Stor og fin. Men det står en gammel og svær bjørk der. Og den bjørka vil jeg ikke ha. Den er for stor og den "roter" med bladene sine. Også står den så nærme huset at vi ikke har sjans i havet til å felle den selv. Koster nok ganske mange tusenlapper å få den fjernet, men vi får se til neste år.
Vi skal også male stua. Så vi har hyret inn Lisa, min skjønne kusine, til å sitte barnevakt for ungene etter de har lagt seg den uka vi tar over. Da får vi noen timer på kveldstid uten barn og da kan mye bli gjort.

Så lenge oppholdsrommene og soverommene er i orden til vi flytter så er det ok. Trapp og trappeoppganger maler vi etter vi har flyttet inn.

Litt sånn generelt innlegg om det som har skjedd og skal skje. I dag er det bare 20 dager til vi tar over! :)

lørdag 15. september 2012

onsdag 12. september 2012

Mann nede for telling

Magnus er syk stakkars. Så han har lagt seg og jeg sitter omringet av esker, rot og musikk. Helt greit. Ellie, undulaten vår, holder meg med selskap så det går så greit så. Hun er meget fasinert over Dr. Dre og Eminem. Da går hun over tastaturet fram og tilbake. Kanskje hun vil slå det av?

I dag har jeg sett litt på gulvtepper. Det vi har i dag er mer enn velbrukt for å si det sånn. Etter fem år, og tre av dem med diverse barnegris av alle slag, så har det gjort jobben sin.

Jeg vurderer dette:

Det kan ikke være for lyst for da vises hver eneste lille flekk. Og flekker vil det bli med to små i hus. Dette er "korthåret", grått og med fine stjerner. Tror det vil passe fint til sofaen og spisebordet vårt.

I dag rotet jeg meg forresten inn på en butikk her i Trondheim. Riviera Maison. H E R R E G U D! Jeg ville bare flytte rett inn der jeg.

  
Et Barbiehus!

De har noen helt nydelige rammer. (til en ikke så nydelig pris, men sånn er det nå...)

Sukk. Hadde jeg bare vært millionær!

tirsdag 11. september 2012

Vakre mennesker

Fullt av dem. Ofte fokuserer vi på de som utfører vold, drap, misbruker makten sin, lyver, stjeler og sårer. Det er så mye urettferdighet og så mye fælt at man kan bli helt tullerusk av mindre.

Som i dag. 11. september. De som var gamle nok til å lagre denne dagen for 11 år siden i sin hukommelse kan ganske sikkert huske nøyaktig hva de gjorde og hvor de var. Terroren hadde rammet USA. En hel verden var lamslått og redd. Frykten for 3. verdenskrig spredde seg som ild i tørt gress.

Jeg var på klassetur til København. Var 15 år gammel og stod på en Burger King å skulle kjøpe en tidlig lunsj. Plutselig blir hele restauranten stille. Alle stirrer på skjermen i det ene hjørnet. Læreren min utbryter: Herregud.... Jeg trodde det var en spøk. En tullevideo som noen terrorister hadde raska sammen for å skremme. Det hadde jo skjedd før det.

Men det var ingen spøk. Ingen tullevideo. Og mennesker mistet livet. Mange mennesker mistet sine kjære. Sorgen bredde seg over hele verden og til og med som naiv og oppsternasig fjortis merket jeg den. Jeg gråt mens jeg så på nyhetene. Kunne ikke en gang forestille meg sorgen, men jeg prøvde.

Men så de vakre menneskene. Heltene, er ordet ofte brukt om dem. Brannmennene som mistet livet mens de prøvde å hjelpe overlevende. Brannmennene som overlevde og reddet liv. De frivillige som stilte opp å hjalp til i krisen og de frivillige som hjalp til å rydde etterpå. Hjelpeorganisasjoner, medmennesker og pårørende. Midt i all elendigheten kommer det beste i folk fram. Hjelpsomhet, håp, trøst, medlidenhet og kjærlighet.

Vi så og ser fortsatt mye av det samme her hjemme etter 22. juli. Det er det jeg husker best. Kjærligheten og samholdet. Samt det brutale i det terroristen gjorde. Men hvorfor han gjorde det og hvilket budskap han hadde er ikke like framtredende. Heldigvis.

Vakre mennesker er ikke bare de menneskene som er fantastiske i krisesituasjoner. I dag så jeg en gammel dame med rullator som skulle over et lysregulert kryss, og som kjent for oss som bor i Tr.heim så kan den grønne mannen være over før du er halvveis. Særlig for den stakkars gamle dama som sleit med å "jogge" over. Det ble grønt for bilene og ikke en eneste bil begynte å kjøre eller tute, en vekter løp ut i gata og fulgte damen resten av veien.
Vakre mennesker.

Jeg er visst i det dype hjørnet i kveld. Egentlig føler jeg for et lite glass vin, men uten vin så er det vanskelig.

Sånn helt normalt på slutten her: Vi pakker. Og pakker. Nevnte jeg at vi pakker? :o)


Tankene surrer

Det er så mye som skjer nå framover!

I morgen er det kontraktsmøte for huset vi kjøpte. Neste helg kommer svigers. Pluss at vi skal passe nabokatten mens de er i syden. Uka etter det så skal Viktor ha sin første tannlegetime. Og det er kontraktsmøte med de som kjøper huset vårt.

Også skal vi jo pakke. Pakke ned hele livet vårt og flytte det. Eller gjøre det klart til å flyttes.

Vi begynte så smått i går. Magnus sa noe om at et stort bål hadde vært lettere.... To av rotskapene våre er ryddet og pakket ned. Jeg har fått unna vinterjakker og noen sko og bokhylla er tømt. Så, da gjenstår to boder, loft (å gud....), kaldloft over kjeller, alle møbler, leker, klær, utemøbler, sykler, kjelker, bilder, ting, tang og alt det andre jeg ikke klarer å tenke på en gang. Godt vi har en måned på oss.

så vi tar over mandag 15. oktober. Den uka skal vi gjøre i stand barnerommene og male der det skal males. På kveldstid, da jobben krever sitt på dagtid ;o)

Så er planen at den 25. oktober (torsdag) så skal ungene til besteforeldrene sine og vi skal flytte det siste, sengene våre, inn i huset. Magnus og jeg flytter da inn og sover første natt i nyhuset da. Fredagsmorgen hopper vi på et fly og tar oss en kjærestetur til København og blir der til søndagskveld. På mandagen begynner nedvasking av hus og det fortsetter vi til onsdag for da skal vi overrekke det til de nye eierne. Og ungene flytter inn på mandag forresten. Gleder oss!


Såeh.. Hektisk framover? Absolutt. Liker jeg det sånn? Å ja. Blir det deilig med kjærestehelg midt i alt styret? Definitivt!

Bestilt søte sommerfugler som Kristin skal ha i skråtaket på rommet sitt

Lille lesehesten min som elsker bokstaver får alfabetet i skråtaket sitt. Må finne ut hvordan jeg får med Æ Ø Å...



søndag 9. september 2012

Også kjøpte vi et hus!

Vi fikk drømmehuset. Jeg klarer nesten ikke tro det og det er fire dager siden vi vant budrunde.

Vi hadde fire visninger vi skulle på i uka som var. Og det ene huset skulle vi bare se på fordi vi ville drømme litt. Huset var for dyrt. Det hadde vært ute til salg med en høyere pris for et par uker siden og nå var prisen sunket et par hundretusen, men fortsatt for dyrt for oss. Meeen, noen ganger så vil man bare titte litt på ting man ikke kan få allikevel ;o) (litt som når jeg ser filmer med Gerard Butler, men det er en annen sak)

Det var stinn brakke på visningen. Ørten mennesker. Vi gikk inn hver for oss (ungene i bilen) og begge så bare fort over og ble enige om at huset kommer til å gå langt over takst da det så veldig bra ut, med DEN hagen. Med utegrill, "stabbur", dukkestue...  Men vi skrev oss opp som interessenter så vi kunne følge med på budrunden.

Neste dag like før lunsj hadde det ikke kommet inn noen bud. Så vi ble enige om at vi la inn et skambud bare for å starte det hele. Fortsatt ingen forventinger eller håp.

Megler ringte og vi snakket lett sammen. Han fortalte noe om at banken deres ikke ville de skulle selge til under den og den prisen og bla bla bla. Jeg bare jattet med og sa ingenting om noe. Magnus og jeg var helt klar på hvor vår smertegrense lå og vi det var uaktuelt for oss å gi den prisen de ønsket. Vi gikk litt opp og satte grensen der. De kom med et motbud, samme sum som tidligere og jeg avslo pr epost med et lykke til meg salg osv. Det gikk som forventet og vi var helt nøytrale på det. 20 minutter etter jeg avslo motbudet ringte megler. Da hadde de visstnok snakket med banken sin og banken hadde godtatt den prisen vi var villige til å gi for huset. Men da var jo budet vårt utgått så da lå alt på oss. Men de var villige til å selge oss huset for den prisen vi var villige til å gi.

Jeg ringte Magnus og han sa: Kjør på, da kjøper vi hus!

Og som sagt så gjort. Drømmehuset var vårt til en god del under takst og VELDIG mye under den første prisantydningen.

Vi tar over 15. oktober! Om en måned! Det er et gammelt hus, så noe må selvfølgelig gjøres. Men HURRA, vi gleder oss! :D

Stor plass til masse lek og moro
Dukkestue :D
Egen grillterrasse med utegrill

Ene av de to badene, det andre har badekar




Kjellerstue 

Kjøkken med integrert kaffemaskin


Rommet Kristin skal ha. Hun skal ha sommerfugler i taket

Rommet Viktor skal ha

Gjesterom, med egen inngang

Vårt rom

Stue 

God plass til spisestue

fredag 31. august 2012

Også solgte vi huset da..... ..

Hjelp! Hva gjør vi nå? *bite negler*

Vi fikk et bud vi ikke kunne si nei til. Våre flotte naboer (som jeg egentlig kunne tenkt meg å ta med meg) har et vennepar som var mer enn svært begeistret for hustypen vår og ikke minst boligområdet. Vi bor i byen på landet på en måte.

Så de fikk komme en tur å se på huset og dagen etter kom budet. Dette var uten megler og annonsering så vi måtte vurdere litt fram og tilbake, men kom fram til at hvis vi skulle solgt med megler så hadde han måtte fått en svimlende sum for å komme på det vi hadde på budet. Meglerne vet jo å ta seg godt betalt. 150 000 kroner ikke uvanlig at en megler skal ha i dag. Også det at vi slipper unna visninger da! Å holde huset plettfritt i lang tid er rett og slett umulig med to små barn i huset! Nesten priceless at vi slipper det.

Så... Foreøpig overtakelse er satt til 1. desember og det vil da si at vi har tre måneder på å finne en ny plass å bo.

Det blir en del visninger neste uke og jeg håper vi finner drømmehuset snart! Hadde vært godt å fått fastsatt hvor vi ender opp sånn at vi kan begynne å planlegge.


tirsdag 21. august 2012

Snasent vær

Regn, sol, varmt, kaldt. Det er så lett å kle ungene! Nei.

I helga fikk vi ryddet en god del. Nå er vogn, en benk, stellebord, lekegrind og vugge borte. Noe er gitt bort, noe er solgt og noe er kastet. Det er alltid godt å kvitte seg med ting man ikke bruker lengre.

Og siden Kristin har sluttet med bleie på dagtid så trenger vi ikke stellebord mer heller. Nå er det faktisk ekko på badet vårt. Og det ble litt tomt. Men venner meg vel til det.

Var på en visning i går og første etasjen (stue og kjøkken) var kjempefin! Nyoppusset og stort. Men bad og vaskerom måtte taes og soverommene var så små. Så vi droppa det.

I kveld skal vi på en privat visning og i morgen har to (!) vi skal se på. Ungene blir med på lasset og de synes jo det er veldig spennende å se på hus. Viktor ropte det ut i barnehagen i går: VI SKAL KJØPE NYTT HUUUUS! He he he. Kristin har allerede bestemt seg for at hun vil ha sommerfugler på rommet sitt.

De er herlige noen ganger :)


fredag 17. august 2012

Spennende ting skjer

Vi har bestemt oss for å finne et større hus! Wow! Hvem hadde trodd det? Ikke jeg i alle fall.

Greia er at vi er kjempefonøyde med det huset vi har. Vi er fornøyde med nabolaget, skolen ungene sogner til osv. Men huset er litt lite for oss fire. Det er bare akkurat plass til oss. Når svigerforeldrene mine kommer på besøk så må de sove på stua. Det hadde vært mye bedre for dem om de fikk sitt eget rom. Og lets face it, rommet til Viktor er greit akkurat nå når han er så liten. Men på et tidspunkt vil han ha større plass til å ha venner på besøk osv. Det samme gjelder Kristin.

Derfor har vi bestemt oss for å selge det nesten helt nye huset vårt til fordel for et eldre, men større hus. I den ideelle verden hadde det blitt et hus med kjellerstue eller loftstue. Da kunne ungene og vennene deres disponere den når de blir eldre. Og som lekerom nå.

Vi har ikke kommet så veldig langt i prosessen. Vi har alt i orden i banken så vi vet hva vi kan kjøpe for. Og fått innvilget mellomfinansiering. Ellers var jeg på en visning på mandag på et helt nydelig hus, men det ble for dyrt og det gikk over 500 000 over takst!

Det skal sies, det er IKKE lett å finne noe i dag. Du kan se på et hus, finne ut at du kan være med på budrunden et lite stykke opp men det ser ut som alle hus går mye over takst. Det er ville tilstander. Greit når vi skal selge, ikke så greit når vi skal kjøpe.


lørdag 11. august 2012

Dumme dumme meg! Og litt dumme Magnus også


Jeg skulle bare ned på soverommet for å ta på meg en kosebukse sånn i 17.tiden. Også fikk jeg en melding og la meg på senga for å svare.... Mhm.. Jo da. Jeg sovna. Og klokka 21.30 våkna jeg under dyna så NOEN har vært der inne å pakket meg inn. Han kunne jo vekket meg!

Så nå sitter jeg her da. Klokken nærmer seg 01.00 og jeg ser Ghost Ship på Tv. Det er dust fordi jeg blir skremt av den filmen. Jeg har nektet Magnus å gå ned å legge seg så han sover på sofaen nå. He-he.



I am like this, when I shoud be like....




this....    

torsdag 9. august 2012

Når stua skulle vært ryddet, badet vasket og

matpakkene burde vært smurt det er da tiltaksløsheten kommer snikende som en vel, ja, snik og overmanner deg med all sin kraft og styrke.

Så da sitter jeg her da. På sofaen. Med Lisa Williams på TV og det er overhode ikke det jeg vil se på men fjernekontrollen ligger på den andre siden av sofaen og jeg klarer ikke røre meg. Orker ikke røre meg. Jeg burde gått å lagt meg. Når tiltaksløsheten har kommet sånn så er det umulig å bli kvitt den uten søvn eller seriøs sofasliting. Søvn er nok det som er mest fornuftig...

Snork.

Sleeping kids in the car.

torsdag 1. mars 2012

Vårens første dag

1. mars. Den første vårdagen. Det har vært regn og plussgrader ei lita uka nå, så heldigvis kan man se antydning til både asfalt og gress til og med her på Tiller. I kveld ble det kaldere and guess what? Det snør. Selvfølgelig snør det. Det snør fordi det gjør meg skuffet og sint. Det snør fordi det er mer logiskt her i Trondheim enn at det ikke snør 1. mars. Hva gjør jeg med det? Jo, jeg sutrer på bloggen og facebook som om det hjelper.

Vi har funnet ut hva vi gjør i påskeferien. Vi hopper på et fly og reiser til besteforeldrene i Oslo. Det blir koselig. Det er litt lettere å reise nå når ungene er blitt eldre. Og fly er jo alltid spennende :o)

Mormora har klipt Viktor og han ble så kjekk! Jeg skulle ta et bilde av han i dag, men rakk det ikke før han var i seng. Så jeg får prøve igjen i morgen.

I morgen. Fredag. Deilig! Helgene har blitt hellige etter man fikk unger og jobber 100 %. Burde vel strengt tatt tatt en skikkelig rundvask, men ser vel for meg at det blir lite av det. Mest kos :o) Skal være alene med ungene i helga også.

Viktor venter også på sola.

lørdag 25. februar 2012

Jeg ble sjokkert....

da jeg så på BarneTV med ungene i dag. Sjokkert fordi jeg ikke var forberedt på noe sånt i det hele tatt. Ikke fordi det var noe galt i det som ble vist. Fint at ting ikke pakkes inn for mye.

Men vi satt å så på Den Lille Muldvarpen. Dere vet, den lille søte muldvarpen. Tegneserien som har gått i årevis. Også plutselig ligger det en litt tjukk kanin med store smerter på bakken. Også... begynner det å åpne seg et hull mellom beinene hennes... Og det utvider seg.. Også triller det ut tre stk små kaninunger. Herregud som Magnus og jeg lo. Dette hadde vi ikke ventet. Viktor ble jo litt sjokkert stakkars. Bæsjer man kaninbabyer liksom...? he he he he. Dagens altså!

Forrige uke fikk ungene hver sin boks. En helt vanlig liten plastikkboks. Nå har de skattene sine oppi der. Og hver gang de tar av lokket så er OOOIIII og WOOOOW og SEEE MAMMA! SE HVA JEG HAR!!!


Vi sendte inn vår elskede kaffemaskin til Nespresso-verkstedet for ikke så lenge siden. Nespresso har forresten helt upåklagelig service må jeg si. Vi fikk den tilbake uka her og den kom i en stor plastboks. Som i øynene til Kristin var et klatrestativ og i øynene til Viktor var et tårn. Så klart!


Og Viktor ville så gjerne ta bilder av Kristin og meg. De to under her MÅ jo bare forstørres og henges opp!


Er nok en liten fotograf i gutten min ja ;o)

søndag 19. februar 2012

Fastelavensboller!

Nam! Svigermor lager verdens beste fastelavensboller. Luftlige, store og saftige. Og vi fikk velge mellon vaniljekrem eller friske jordbær, eller begge deler ;o)

Så i dag gikk de sunne vanene rett i vasken gitt. Det gjorde de forsåvidt i går også. Da var Magnus og jeg på date. Spiste på Graffi, kjøpte oss en kaffe på Choco Bocco og vandret litt rundt i byen. Det var veldig deilig å bare være oss et par timer. Det har ikke skjedd siden.. tja.. oktober tror jeg. Da vi var to dager i Praha. Det skal egentlig ikke mer til. En liten tur ut sammen noen få ganger. Man lever lenge på det.

I helga har vi vært en del ute å akt på de kule rattkjelkene vi har. Det gikk steikfort nedover bakken utenfor huset vårt. Ingen bremsing her i gården nei!

Viktorius glemte seg i dag og tok på peisen... Nå er det tre blemmer i håndflata hans, men etter at han fikk "bandasje" på så er det egentlig litt kult tror jeg. Akkurat der og da var det hyling fra en annen verden, og ikke var det godt når jeg holdt hånda hans under rennende, kaldt vann heller, men det er jo så viktig å avkjøle.

Han er meget bestemt på at ungene i barnehagen IKKE skal vite noe om hvorfor han har bandasje. KUN de voksne. Så jeg spurte om hva han kommer til å si hvis noen av ungene spør han om bandasjen og da var svaret: De kan gå å snakke med de voksne...






Viktor fisker og Kristin tegner.

Ny uke i morgen. Og la oss krysse fingrene for at det slutter å snø nå. Det er mer enn nok til å gå på ski, truger, slalom, stå på snowboard, lage snømann og lykter. Så nok nå.

:o)

onsdag 15. februar 2012

Teveltunet - jobbseminar

Mandag klokken 08.00 tok vi bussen fra Beddingen (Solsiden) og begynte turen mot Teveltunet i Meråker. Og når jeg sier vi så mener jeg jobben. Et jobbseminar. Dere vet, de som bruker å inneholde en liten faglig del og en stor sosial del.



Vel, Teveltunet er en nydelig avsides plass oppi fjellene helt ved svenskegrensa. Og det ble ikke en liten faglig del, det ble mye. Men det var så interessant at jeg ble helt mentalt utslitt etter første dag. Det handlet om å endre tankesett, se positive ting framfor de negative og fokusere på det man kan gjøre noe med og ikke grave seg ned med møkka man ikke kan gjøre noe med.

Selv om temaet/ene var interessante så skal mesteparten av æren tilegnes kursholderen/coacheren, Rune Sagør fra Mind. (www.mind.no) Han klarte å holde meg fokusert og med alle timene, både dag 1 og dag 2. Og dag 2 var preget av en relativt sen kveld med en god del alkohyler innabords, så han burde hatt applaus daglig for å få til dette. En av de beste seminarene jeg har vært på!

Og maten på Teveltunet.... Jeg vet egentlig ikke helt om jeg tør å si så mye om den, da jeg risikerer å gråte en skvett over at jeg ikke kan lage noe sånt. Gammeldags mat, noe stekt over bål, saltbakte poteter med sprøtt skall og litt hvitløkssmør som smeltet over, biff du bare kan drømme om, soppstuing... Ja, der kom tåren.



Alt i alt, to meget flotte dager som toppet seg da jeg kom hjem til roser, kort og sjokolade. OG jeg fikk sove på sofaen. Jeg var jo litt sliten ;o)

søndag 12. februar 2012

Gratulerer med dagen til alle mødrene der ute.

Her ble jeg vekket med kake og kort og to meeeeget spente barn som ville vise fram kortene de hadde laget. Litt kake er fortært og ungene løper rundt å leker fly nå. Jeg prøver å drikke en kopp kaffe, men må til stadighet være flymekaniker. De bryter sammen ganske ofte disse to flyene mine. Da må jeg trå til.

Prøvde å få de til å posere med kortene de lagde, samt få de til å smile. Kristin klarte å ødelegge kortet hun hadde laget og Viktor setter opp tidenes falskeste smil. My kids...

lørdag 11. februar 2012

Morsdag i morgen ++ skriblerier

Min tredje morsdag. Det blir kake i sengen og du kan tro det er noen som gleder seg. Ja, ikke bare mor. Nei, mitt eldste avkom er i hundre. Spise kake! Tidlig om mårran! I senga til mamma og pappa! Han kan nesten ikke tro det er sant.

Minsteknappen skjønner vel ikke helt hva det er som skjer. Hun henger bare med på lasset og gjør som storebror. Som vanlig.

Jeg trooor jeg får noen fine kort også. Pappaen arrangerte tegnekonkurranse her i morgest. De prøvde å være stille, men det er ikke så lett med ei lita ei som skal proklamere høyest mulig hva hun gjør - til enhver tid. Sånn er det når ordene begynner å settes sammen til små setninger. Gøy å prøve litt.

Viktor blir litt sint på henne. Hun klarer ikke si Viktor skikkelig. Så når hun roper på han så blir det som regel `Vikoooon`. Da får hun strengt beskjed om at han heter Storgutt-Viktor! Ikke Vikon! Vi prøver å fortelle han at hun ikke helt klarer å si Viktor korrekt ennå, men han fortsetter å korrigere henne. Jauda, blir vel folk av dem også.

Sånn ellers med oss så går det bra. Vi jobber, leverer og henter i barnehagen, mikser sammen noe føde iløpet av dagen, leker, rydder/vasker en gang i blant og legger unger. Og noen dager så blir det litt trening også. Det er hverdagen vår. Det er høyt tempo, det er slitsomt og herlig på samme tid, vi ler, vi er frustrerte, vi sovner på sofaen til tider, vi glemmer alt om sunt matinntak noen ganger, vi ruller blant hybelkaniner (de eneste husdyrene våre) og vi trives. Vi trives faktisk veldig godt.

Så er det det med forholdet også da. Det må pleies det også. Vi er begge heldigvis veldig klare over overskuddsenergi er det lite av, så forventningene er deretter. Og allikevel prøver vi å være flinke til å sende en sms med koselig innhold iløpet av dagen. Sånt gjør godt. En sjelden gang bruker vi besteforeldre sånn at vi får tatt oss en kveld utenfor huset også. Da blir det som regel kino og middag på en restaurant. Det er koselig og vi lever lenge på det.

Oi, det ble litt av en innlegg. Og nå ser det ut til at Tooji blir å representere oss i Eurovision. Søt gutt. Og helt rett at han vinner. Han hadde litt show, og det liker jeg.

Barnehagebilde av barna. Begge var superskeptiske, noe som ikke er så rart. De er begge født morske ;o)

Blogg åpnet igjen - mimring

Ja, på grunn av noen herlige jenter som ønsket å se videosnutten vi lagde da vi avslørte at vi skulle ha en ny liten baby igjen så satte jeg i gang mimringen. Jeg er glad jeg ikke har slettet bloggen. Virkelig glad.

Lurer på om det går an å lage bok av bloggen. Med bilder og alt. Det hadde vært noe det.

Her er vi for ikke så alt for lenge siden. Får se om jeg begynner å blogge på denne bloggen igjen.

Nå, Grand Prix. Heia.. noen. Ja, vet ikke helt hvem.