mandag 24. februar 2014

Kom mai du skjønne milde!

Nei da, ikke riktig ennå. Ikke for det, med temperaturer på rundt 12 plussgrader og ingen nedbør på ørten uker så er ikke februar akkurat vanskelig å ha med å gjøre.

I helga var vi ute i hagen. Og det har blåst en god del i vinter. Det er egentlig stort sett det det har gjort. Ikke noe annet. Og på grunn av det så har vi ganske mye kvist og pinner liggende. Og da tok den gravide mammaen fatt og gikk å plukket kvist og småstein vettu. Bøy ned, stå på huk å plukk, opp og i trillebåra. Og gang det med sånn typ 100 ganger så skjønner dere sikkert at jeg ble dronningen av vondt bekken og hadde sofatjeneste resten av lørdagen. haha! Smart.

Badet ja. Møbler er ute, vegger, tak og gulv er nedvasket, gulvfliser er pusset så de har en ru overflate. Så i dag er det maling som skal til. Jeg har ikke gjort noenting. Annet enn å skru ned noen møbler og båret ned litt. Jeg fikk forbud mot å stå på alle fire å vaske av både mannen, svigermor og mamma. Og når de tre joiner forces, ja da kan ikke en gang jeg stå i mot. Mannen har gjort alt. Flinke mannen!

Jeg gleder meg sånn! Nye møbler er kjøpt inn. Nytt dusjkabinett er kjøpt inn. Weeee! Bare å få funksjonelle møbler inn på badet er toppers. Å bli kvitt den blåfargen og de gulldetaljene gjør det hele perfekt. Happy mum.

Ellers så har jeg vært så dust at jeg tok meg en banan istad. Ikke lurt nemlig. Det gir meg halsbrann fra helvette. Type, skikkelig vondt og ekkelt. At jeg aldri lærer!

torsdag 13. februar 2014

Førstehjelp til badet

Vi har to bad. Det ene er verre enn det andre. Ingen av dem er fine. De fungerer til sitt formål, men jeg gulper litt i munnen min hver gang jeg er innom.

De er stygge. Fra 60-tallet. Kongeblå fliser på gulvet på det ene badet. De håner oss med sin sterkt fremtredende farge og bare for å forsterke den grufulle blåfargen så har de forrige eierne valgt å få inn speil med gullramme. Og gullkran. Og gullstenger for å henge håndduker på. Og selvfølgelig to grufulle porselenholdere til tannbørster i kongeblå som sitter så godt på flisen at det vil ikke forundre meg om jeg må bruke slegge for å få de av.

Heldigvis er veggene nøytrale hvite, mens taket er malt i en sånn gul/beige-aktig farge.

Det er ikke pent. Noe av det. Innredningen er helt håpløs.

Og da, med det nye familiemedlemmet som kommer så må vi ha plass til stellebord. Og med skråtaket og den elendige planløsningen så er det ikke plass.

Så vi bestemte at møblene skal ut. Og inn skal nye og langt mer tilpassede møbler. Men da vet du. Da begynner hodet til Helene å jobbe. Vi skal jo pusse opp badene på et tidspunkt når vi har en hel pengebinge. Rørene må byttes så det blir dyrt! Og det har vi ikke råd til nå. MEN, litt førstehjelp på badet må da gå an å gjøre? Iallefall på det kongeblå/gull-badet.

Så, i gang med søking etter folk og eksperter med erfaring om å male fliser på bad. Og tror du ikke det finnes mange kreative mennesker der ute som har vært så greie å dele sine erfaringer på nett?

Jooo da. Så nå er jeg enda mer gira.

First thing first: Ut med møbler. Alt utenom toalettet. Da står jeg igjen med et flislagt bad med mye fett og kalk i fuger og hjørner og ellers.

Så skal man i gang med den veldig viktige biten: Å vaske badet. Ikke bare den vanlige ukesvasken med jif og skrubb. Nehei. Her må man enten ty til klor eller en sånn anbefalt baderomsrens. Maske på! Det skal skrubbes med tannkost i hjørnene og omtrent stålull (ja, litt overdrevent) til alt av fett, kalk, smuss og andre ulumskheter er borte. Så tørke over med en klut med rent vann og la det hele tørke.

Så. Grunning. Med heftgrunning. Oljebasert (det sier ekspertene nemlig). Og det skal stå seg ganske lenge har jeg lest. 40 - 50 timer.

Så skal man i gang med pussing av fliser for å gi dem en litt ru overflate. Da sitter malingen bedre. Nå virker dette punktet litt sånn.. eh.. hvorfor gjør vi ikke dette FØR vi vasker? Nå blir jo badet nedstøvet!

Men alle som har gjort dette gjør det sånn, og jeg er ikke den som tar risikoer liksom! Får bare sørge for å få fjernet støvet. Det viktigste er vel at det ikke er fett og kalk og smuss på flisene. Malingen fester jo seg i støv.

Så, når flisene er nedpusset med fint sandpapir (vi har maskin. Ellers hadde jeg dødd. Mulig jeg gjør det fordiom men....) så skal det være klart til maling!

Det er jo fint. Men hvilken maling? Jeg ser de mest hardbarka mannfolka som jobber med maling har brukt Sigural Epoxymaling. Det er sånn industrimaling. Skikkelig heavy shit som gjør at vi ikke kan bruke soverommet som ligger vegg - vegg. (med døråpning inne på vårt soverom. Håpløst!)

Så mannen i huset er nok litt skeptisk til det. Joa, jeg også egentlig. Men vi har varmekabler. Og jeg tror vi  må bruke noe sterkere og mer slitesterkt enn akkurat vanlig våtromsmaling på gulvet. Så kom jeg over en blogg hvor bloggeren hadde to små barn som kunne dusje i timesvis og to tenåringsbarn som også kunne dusje i timesvis og der var det ikke antydning til flassing engang. Topp!
Hun brukte Oxan Gulvmaling for tre og betong og tynnet ut med 20 % whitesprit. Kanskje det fungerer for oss?

Vanlig våtromsmaling skal jeg bruke i taket (tre). På veggene er jeg også litt usikker. Hun bloggeren hadde brukt bengalakk. Det høres litt skummelt ut! Men samtidig, jeg ville jo bruke epoxymaling på gulvet. haha!

Nei, vi får se. Først må vi vaske og hefte. Det vil nok ta hele helga! Farger har jeg ikke begynt å tenke på engang. Men det blå SKAL bort.

mandag 10. februar 2014

Arbeidslivet og graviditet

Det florerer av meninger og kronikker og alskens artikler om nettopp dette emnet. Arbeidslivet og graviditet. For det å være gravid er nemlig ikke det samme som å være syk. Det er ikke en sykdom roper de høyt. "De" er de som mener at det finnes ingen grunn til at gravide skal være sykmeldte.

Nuhvel. Er det noen som har sagt at å være gravid er det samme som å være syk? Virkelig? For jeg kan faktisk ikke huske å ha sett en eneste sykemelding hvor diagnosen har vært: Gravid. Jeg har sett flere hvor diagnosen har vært: Svangerskapsrelaterte plager.

Let me break it down for you. Du har magasjau. Ja, god gammaldags omgangssyke. Spyr i envendinger. En slurk vann og du spyr som om du har spist fem kyllingfileter utgått på dato. Du føler deg helt grusom. Kroppen din tar ikke til seg et dugg næring og du kan bare ligge i fosterstilling på badet. Drar du på jobb? Nope. Hvis du da ikke jobber med på ligge på dogulvet fra før av da. Da kan du jo like gjerne karre deg på arbeid lissom! Men så var det den der smitten. Du blir ikke månedens ansatt hvis du drar med deg omgangssyken på jobb. Men i og med at du knapt nok klarer å stå på beina så er det ikke noe issue. Du drar ikke på jobb før kroppen slutter å spy og du klarer å få i deg næring.

Du er gravid. Jippi! Alle hjerter gleder seg! Også kommer kvalmen. Shit. En slurk vann og du spyr som om du har spist fem kyllingfileter utgått på dato. Kroppen nekter å ta til deg et dugg næring og det eneste du kan gjøre er å ligge i fosterstilling på badet. I de mest ekstreme tilfellene så må du faktisk på sykehuset for å få næring intravenøst. Fordi nå er det ikke bare fare for ditt eget liv, men den lille dulteren inni magen må faktisk ha noe næring for å vokse. Selv om det er dens egen feil at det ikke kommer. Ser du? Trouble already!

Mye er likt av de to tilfellene, sant? Rent bortsett fra at kandidat ikke-gravid er smittsom og kandidat gravid ikke er det, men det kan gå utover fosteret.

Og hvorfor spør jeg. Hvorfor er det ikke like gyldig grunn å være hjemme når man spyr som gravid og når man spyr som følge av virus/bakterier? Man er i like dårlig form. Den gravide spyr nok lengre enn den ikke-gravide, gjerne uker og måneder. Greit, man er ikke syk, Man har ikke virus i kroppen. Men kroppen er jo like midlertidig ufør og ute av stand til å jobbe som en som har vanlig omgangssyke. Og det over lang tid!

Også neste.

Du har brukket hoften. Au! Dumme, glatte is! Satans vinter altså. Du får sykmelding, for det er ingen sjans for at du kan gå. Operasjon til og med! Og du må bare ta tiden til hjelp. Så er du bedre og kan så smått begynne å gå litt igjen, Men fortsatt helt sykmeldt. Jobben din krever en person som er 100 % tilstede og mobil. Der er ikke du ennå. Det vil ta lang tid før du er der. Så du er hjemme og har opptrening med fysio.
Æsj, den isen altså. Helt uforskyldt må du være hjemme å motta sykepenger. Men det er jo greit. Kroppen din er ikke i stand til å fungere optimalt! Du er rett og slett midlertidig invalid.

Ah, endelig er den jækla kvalmen over! Jeg kan jobbe igjen. Se folk og ikke bare innsiden av doskåla. Hurra!

Hmm. Det smerter litt i ryggen og nedover lårene. Går sikkert over. Au! Okei, kanskje ikke gå så mye på jobben, for nå kom jeg meg faktisk ikke opp fra sofaen av smerter. Noe har låst seg!
Til legen. Og han kan fortelle deg at du har begynnende bekkenløsning eller bekkenlåsning. Han ber deg roe deg ned for ellers vil du forverre hele situasjonen og bli helt invalid. Og det passer så dumt når man skal føde og sånn liksom.
Roe meg med? Men.. jeg har jo bare jobbet noen uker? Og bekkenløsning, har ikke alle det da?
Legen forklarer at mange har det og mange klarer å leve normalt med det bare med noen små justeringer. Men din type er av den ille sorten som vil gi deg krykker og i verste fall, rullestol.

Og hører man da ikke på legen sin så er det kjapt realiteten. Krykker. Rullestol. Ikke mulig å snu seg i senga en gang. Å gå nedover trapper kan du bare glemme. Det låser seg. Du ramler sammen hvis du belaster feil bein. Får deg slettes ikke opp fra en stol. Smertene hugger tak hver gang du skifter stilling. Du er rett og slett blitt midlertidig invalid.

Mye likt der også gitt. Og igjen. Fortell meg hvorfor en person som er midlertidig invalid grunnet et fall på isen (bruk brodder da din idiot....!) har mer rett til å være sykmeldt enn ei som er midlertidig invalid grunnet graviditet (herregud, ikke bli gravid da din idiot...!). Invaliditeten er lik. Bare grunnen er forskjellig. Begge fungerer like dårlig som feks barnehageansatt. Eller tømrer. Eller frisør. Eller whatever yrke som krever at du rører på deg.

Jeg er ikke sykmeldt. Selv om jeg spydde i 15 uker var jeg ikke sykmeldt. Men jeg ba jaggu om å få roe meg ned på jobben. Og jeg er så heldig at arbeidsgiveren min har mulighet til å tilrettelegge for meg! Samme da jeg fikk beskjed om lavt blodtrykk. Roet ned enda mer, slapp sykmelding. For jeg liker å være på jobb. Det er kjedelig å ligge hjemme dårlig. Det tror jeg alle, gravide eller ei, kan være med på. Å være dårlig form suger. Uavhengig grunn. Men man må roe ned og gjøre det legen anbefaler.

Nå har jeg bare 8 uker igjen til permisjonen er i gang. Og målet er å være på jobb 100 % til da. Men vet dere.. Hvis kroppen min plutselig bestemmer seg for å si ifra at det er nok og jeg må roe ned enda mer ellers så blir dette farlig for både meg og baby, hvem er jeg da til å nekte det fordi jeg er jo ikke syk!? Jeg er jo "bare" gravid!

Som om leger kaster sykmeldinger etter gravide uten grunn. Sprøyt. Som gravid er man ikke syk, men plutselig har man ansvar for at et voksende foster skal ha det bra. Og da bør terskelen for å lytte til kroppen være lavere enn før.