Kontroller til besvær

Det er bare tull at jeg irriterer meg over det. Svangerskapskontroller - et godt og gratis tilbud til alle gravide kvinner i Norge. Kjempebra!

Men jeg som nå bærer på arving nummer tre trenger ikke samtaler om amming og fødsel. Jeg jobber fortsatt 100 % og har to barn i barnehagen. Jeg jobber ikke i nærheten av legekontoret mitt så jeg kan ikke "bare stikke innom" i kontortid.

Det er ikke det at det har vært flust av kontroller til nå. En i uke 12, ultralyden  uke 18 og i dag skal jeg altså på 24-ukerskontroll. Men fra nå blir det hyppigere. Neste er om fire uker allerede! Uke 28, 32, 36, 38, 40 (og 41 + 42 hvis man går over tida).

Bah. Det er litt stress. Hvis jeg skal kun kjenne på kroppen så føler jeg meg bra. Ingen vann i kroppen, han sparker masse, ingen hodepine, søvn får jeg. Litt lavt blodtrykk, men sørger for å leve litt i "slow-motion", så det fungerer fint det også.

Men klart, en urinprøve, måling av blodtrykk og blodprosent gir jo et mye mer sikkert bilde på om at alt er bra enn bare min følelse. Så jeg skal i vei. Jeg har tisset på kopp i morgest.

De er ikke obligatoriske disse kontrollene. Sååå, hvis jeg alt er tipp-topp i dag og jeg ikke føler meg noe verre iløpet av de neste fire ukene, kanskje jeg kan slippe den i uke 28?

Luksusproblem deluxe. Å NEEEI, helsevesenet vil passe på meg og barnet mitt liksom!! Det er supert det. Men du vet.. tidsklemma.. osv.

Unnskyldninger.... I am spoiled.

Jeg vokser i rasende fart

Det er nesten så jeg kjenner at jeg vokser. Minutt for minutt.

Litt rart, for jeg fikk mage sent denne gangen. Var fortsatt ganske flat (les: bulkete) i uke 19. Men så poppen magen fram og nå er et ingen tvil. Han ligger veldig høyt oppe så jeg har mye halsbrann i disse dager. Gleder meg til magen synker og jeg kan puste ordentlig igjen. Men da kommer tisseproblemet.... haha! Det er alltid noe.

Rett fra forlovelse til baby!

Nuvel, kanskje ikke helt rett fra forlovelse til baby. Men vi venter nå altså den siste (ja, SISTE) ungen vår. En sønn som er forventet å komme i slutten av april/begynnelsen av mai. Siden mine to andre skatter er født i april og mai så er det like greit å få en til da, ikke sant? Sånn at de to månedene gjør jeg ikke annet enn på planlegge bursdager og bake? Yes, I know how to plan things. (eller ikke...)

Uansett. Et nurk til. En sønn til. Gosj. Jeg som synes det er mer enn nok å ta tak i med to! Også kommer det en sprellemann til? Woah.

Jeg har, som jeg sist også gjorde sist gang da jeg ble gravid veldig kjapt etter fødselen, brukt ganske lang tid på å erkjenne og venne meg til tanken på et nytt avkom. For det er nemlig ikke bare-bare synes jeg. Det er jo et barn! Et barn som skal følges opp. Et barn som først er en baby som er ett hundre prosent avhengig av deg en god stund. Det er det største ansvaret i hele verden, det er jeg sikker på.

Rundt meg stråler familie og venner. Min mor er på tuppa. -åååh, en liten babyyyy. Svigermor har allerede begynt å strikke og sa noe om at hun har klær for et helt år liggende. Venner sier at dette klarer jeg. -Er det noen som takler dette så er det deg.

Jeg er ikke så sikker. Men det vil tiden vise. Først nå, men stor kul på magen og har kjent liv en god stund (er straks ferdig med 6 mnd) begynner jeg å kjenne på gleden over å få et barn til. Jeg er nemlig så himla realistisk av meg. Og som realist så vet jeg jo at det er ikke bare babyblå skyer og kos og god tid med baby. Jeg husker både gulp, våkennetter, bæsjebleier og særs lite søvn. For ikke å nevne melkespreng, puppesøling, sikkel, grining and the list goes on and on.

Men det er jo også koselig. Trilleturer i vårværet. Storesøsken som gleder seg veldig. Amming i sofaen. Samsoving. Babylukt (ikke gulpebabylukt). Gurgling. Det første smilet. Etterhvert den hikstende latteren.

Så, jo da. Det blir nok herlig. Og jeg ser ikke så veldig mørkt på å ha "fri" i noen måneder.

Dessuten flyttet vi jo til et svært hus og har mer enn nok plass. Så alt i alt. Vi har plass og  kjærlighet til en til. Om tiden og pengene strekker til får vi bare se an og omprioritere etterhvert. Som en av barnehagedame sa: Nesj, det er bare som å smøre ei ekstra skive. En til merker man ikke.. haha!

Jeg føler meg eldre, og naturlig nok så ER jeg jo det. Men jeg føler meg nesten "gammel". Jeg er fortsatt 27 år når gutten kommer så noe veldig gammel mamma er jeg ikke. Men sist gang jeg fikk baby var jeg 23 år. Og det går under ung mor synes jeg. Lurer på alderen og erfaringene jeg har tilegnet meg siden den gang vil gjøre mammarollen lettere. Kanskje er jeg tryggere på meg selv? Kanskje ser jeg at man trenger ikke høre på alle de "gode" rådene overalt og heller tilpasse hjemmet mitt til vårt behov og ønsker?

Vel, tiden vil vise. Jeg kommer sikkert til å skrive ned tanker om dette svangerskapet framover. Og annet fjas. Merkelignok får en familieforøkelse hjernen til å spinne.

Forlovet!

28.10.2012, i København på en romantisk restaurant hvor vi spiste en nydelig lunsj og drakk et glass Riesling til den herlige desserten, forlovet vi oss. Da hadde vi vært sammen i 6 1/2 år og forlovelsen var planlagt. Ringene var gravert, betalt og med på reisen.

Endelig! Jeg er forlovet med verdens flotteste mann. Og bryllupet skal stå om ca. 3 år. Vi venter til ungene er litt eldre og sånn at vi har litt tid til å spare penger :)

10.10.15 skal vi bli mann og kone, hvis alt går etter planen.

København

Da er vi kommet til den siste dagen i København. Vi dro midt på natta natt til fredag og det var to meget trøtte personer som ankom Danmark. Kvelden før hadde vi holdt på i huset til klokken 02.00. Og vi stod opp 04.00.

Men her er vi og vi har det helt fantastisk! Jeg har fått fransk manikyr, vi har shoppet litt, vi har gått mye, vi har spist god mat og drukket god drikke til. I går var vi på Tivoli hvor de hadde Halloween Special. Kjempemoro. Og, det viktigste av alt, vi har sovet. Vi har til og med sovet litt på ettermiddagene. Så vi er uthvilte for første gang på lenge. DET er godt det.

Vi har hele søndagen her i København. Flyet går ikke før klokka 22.20 fra Kastrup. Vi skal spise en romantisk lunsj på Peder Oxe kl. 13.30 og etter det skal vi innom museer, slottet og andre serverdigheter før vi tar toget til flyplassen. Og vel hjemme må vi vel fram med snømåka for i Trøndelag snør det. Og det snør. Og det snør. Ville mengder........

Anyways. Blir nok en oppdatering om ikke lenge :-)

Wow..... - hvem hadde ant at det skulle bli sånn?

Sikkert alle de andre som har tatt over et gammelt hus og trodd at 14 dager med maling, sparkling og bytting av det elektriske anlegget holdt.

For det er nemlig ikke bare å sparkle og male. Særlig ikke når de som bodde der før har gjort en relativt dårlig jobb med vedlikehold av vegger osv. Mye billigløsninger for å si det sånn.

Så vi endte opp med å rive av tapet osv osv fra stua, rive gulvet på rommet til Kristin, rive et skap, legge nytt panel, tak... helsparkle vegger, pusse, vaske, male....

Og ja. Det elektriske er kommet helt sist på prioriteringslista fordi det er mer kritisk at vi har stua klar til å ta i mot stor møbler.

Også jobber vi jo. Og har barn. Så dette viste seg kjapt å bli mye mer tidkrevende og stressende enn det vi hadde sett for oss.

Men vi har fantastiske venner og familie. Mamma og pappa har stilt opp som barnevakt, revet gulv, malt, lagt nytt gulv, tak osv. Ene broren min og kjæresten hans har vært innom to kvelder for å hjelpe til å skrape av gammel tapet og male.

Søskenbarnet mitt Lisa satt barnevakt på kveldstid en hel uke.

Min veldig gode venn Ketil var med meg på Ikea å handlet møbler.

Magnus fikk sin gode kollega og venn til å hjelpe til med å ta ned tunge ting fra loftet.

Og i dag og i morgen kommer min onkel å hjelper til med å få flyttet stormøblene.

Og på mandag og tirsdag kommer svigermor for å vaske ut "gammelhuset".

Vi er omringet av flotte mennesker!

Update

Dårlig blogging forrige uke. Jeg var ganske slapp etter jobb så det ble mye sofasliting med curamed og drikke.

Nå er jeg derimot på bedringens vei og er kun plaget med litt hoste. Helt greit!

Nå er det kun 7 dager til vi tar over huset! Som jeg gleder meg. Da blir det to hektiske uker før vi reiser avgårde til København for å huske på at vi i tillegg til være arbeidstaker, mamma&pappa, oppussere, sjåfører, kokk og hushjelp også er kjærester. Viktig!

Jeg gleder meg også til 1. november. Da har vi nemlig bare ett hus å forholde oss til. Og da er det straks litt lettere. Da kan vi pusse opp etter at ungene har lagt seg :o)

I går var vi i Pirbadet. Det er stas for hele familien. Litt hjerte-i-halsen noen ganger da en 3 og 2åring gjerne vil LØPE på glatta. Og vettet til min kjære datterskatt ikke er helt på plass når det kommer til farer. Hun går lett uti vannet til det når henne til halsen liksom. Så ikke sjans i havet at jeg tar med meg de to alene. Magnus og jeg hadde begge øyne på hver vår unge og det funket fint. Viktor fikk lov å leke litt alene i vannkanten mens jeg satt i en stol å så på. Han er heldigvis ikke fullt så vågal som lillesøstera si.