Det er noe magisk

med morgenen. Spesielt når det er hvitt ute og sola såvidt titter fram bak fjellet. Og særlig når det ene barnet sover søtt mens det andre sitter helt slapp i sakkosekken å ser favorittprogrammet sitt. Da er kaffekoppen og litt blogging perfekt. Det er bare en halvtimes ro, men det er mer enn hva man kan forvente med to små hjemme.

I dag hoppet jeg over veiing, forresten. Siden uka nok en gang har bestått av sykdom og tull så har jeg ikke spist så mye som jeg burde, ikke rørt meg så mye som jeg burde og generelt vært lite påpasselig. Så jeg håper neste uke blir bedre sånn mat-og mosjonsmessig.

Jeg tror at begge barna nå er på bedringens vei. Kristin er bra igjen. Viktor har ikke produsert noe i dag (fnis) så vi må vente å se.
Etter at Viktor har lagt seg for å sove duppen sin så har jeg planer om å koke lekene, sprite ned gymmatta, vaske alle sengeklær og vaske alle gulv og generelt alle overflater. Så håper vi at vi er ferdig med sykdom for i år.

Jeg er nesten ferdig med alle julegavene nå. Manger til tre små barn, men har det klart hva de skal få. Noen få voksengaver igjen også.

Men føler jeg har vært ute i god tid i år.

Nå er Drømmehagen ferdig og det er på tide å få Viktor i seng.