Da sitter jeg her

i kjellerstua hos svigerforeldrene mine i Oslo. Nesten helt alene. Viktor sover... Og siden noen klarte å glemme den ene delen til baby-callen, så sitter jeg her i tilfelle han våkner.... Hurra.

Hvorfor kan ikke Magnus gjøre det, siden det var han som glemte tingen til baby-callen, spør du? Jo, nå skal du høre.

Magnus startet dagen i dag med å rope på elgen. For de som ikke skjønner hva det betyr så betyr det rett og slett at han stod med hodet i dass og spydde...... Jeg tenkte da at nå har vi fått omgangssyken i hus, så da blir Oslo-turen avlyst. Men nei da! Han følte seg så fin etter han hadde ropt en stund.
Jaja, tenker jeg. Han kjenner vel sin egen kropp best, så da drar vi avgårde.

I det pappa setter oss av på Værnes blir han høggdårlig igjen. Bleik i maska, klarer ikke stå ordentlig, generelt i dårlig form. Jeg står der med kul på magen, baby i armene, sekk på ryggen, bilstol i ene hånda og bag i andre hånda.

Men skal vi snu og dra hjem? Neeei da. Han sier han bare skal en tur på do, så ordner det seg. Ja vel, tenker jeg nok en gang. Jeg får stresset oss gjennom innsjekking og sikkerhetskontroll. Viktor henger på hofta mi sammen med en bag og en ryggsekk, mens Magnus drar kroppen sin etter oss med blikket festet stivt foran seg.

Ting ser greit ut.... Boarding begynner. Vi slentrer oss ombord på flyet, får hjelp til å feste Viktor som sitter i fanget mitt og forbereder oss på hyling ved take-off.

Viktor hyler ingenting han. Synes bare det er litt kjedelig å sitte på mammas fang når alt han vil er å hoppe og flørte med alle som sitter rundt han. Men Magnus derimot. Han følte ikke for å hoppe. Nåneidu. Han tilbringte omtrent hele flyturen på toalettet og ropte på elgen. Igjen. Herlig.

Ankomst Gardermoen. Jau da. Å stå der med en mann som omtrent svimer av når som helst, en unge som burde sovet og spist, et bekken som slår seg vrang OG vite at nå må vi ta det jævla toget inn til Oslo var mer enn hva jeg taklet. Også mer enn hva Magnus taklet, for han klarte på et mirakuløst vis å fiske fram mobiltelefonen og ringe foreldrene sine. De kunne heldigvis hente oss på Østbanehallen. Så da gjenstod det bare en behagelig tur på 20 minutter med flytoget.
Magnus roper på elgen der også......

Viktor sovna i det han ble satt i barnestolen. Ikke så rart. Magnus fortsatte å rope på elgen da vi endelig kom fram til svigers. Jeg har bært så mye på Viktor, bager og vesker at jeg er støl i ryggen, stiv i bekkenet og har en god del kynnere.

Vi burde ikke dratt i dag. Men nå er vi nå her. Jeg sitter her alene å ser på sønnen min som sover. Magnus ligger oppe på sofaen og prøver å få i seg noe mat uten å få det i retur. I morgen skal jeg kjøpe ny baby-call og Magnus SKAL være frisk.

Jeg håper på en god natts søvn så kanskje ting blir litt bedre i morgen. Vi er nå her... Vi kom fram...

Ber om at vi andre holder oss friske!

Slitne hilsner fra meg.

Ps. Skal være sagt at svigerfar kjøpte sjokolade og brus til meg, så jeg har heldigvis noe å kose meg med her nede :)