Arbeidslivet og graviditet

Det florerer av meninger og kronikker og alskens artikler om nettopp dette emnet. Arbeidslivet og graviditet. For det å være gravid er nemlig ikke det samme som å være syk. Det er ikke en sykdom roper de høyt. "De" er de som mener at det finnes ingen grunn til at gravide skal være sykmeldte.

Nuhvel. Er det noen som har sagt at å være gravid er det samme som å være syk? Virkelig? For jeg kan faktisk ikke huske å ha sett en eneste sykemelding hvor diagnosen har vært: Gravid. Jeg har sett flere hvor diagnosen har vært: Svangerskapsrelaterte plager.

Let me break it down for you. Du har magasjau. Ja, god gammaldags omgangssyke. Spyr i envendinger. En slurk vann og du spyr som om du har spist fem kyllingfileter utgått på dato. Du føler deg helt grusom. Kroppen din tar ikke til seg et dugg næring og du kan bare ligge i fosterstilling på badet. Drar du på jobb? Nope. Hvis du da ikke jobber med på ligge på dogulvet fra før av da. Da kan du jo like gjerne karre deg på arbeid lissom! Men så var det den der smitten. Du blir ikke månedens ansatt hvis du drar med deg omgangssyken på jobb. Men i og med at du knapt nok klarer å stå på beina så er det ikke noe issue. Du drar ikke på jobb før kroppen slutter å spy og du klarer å få i deg næring.

Du er gravid. Jippi! Alle hjerter gleder seg! Også kommer kvalmen. Shit. En slurk vann og du spyr som om du har spist fem kyllingfileter utgått på dato. Kroppen nekter å ta til deg et dugg næring og det eneste du kan gjøre er å ligge i fosterstilling på badet. I de mest ekstreme tilfellene så må du faktisk på sykehuset for å få næring intravenøst. Fordi nå er det ikke bare fare for ditt eget liv, men den lille dulteren inni magen må faktisk ha noe næring for å vokse. Selv om det er dens egen feil at det ikke kommer. Ser du? Trouble already!

Mye er likt av de to tilfellene, sant? Rent bortsett fra at kandidat ikke-gravid er smittsom og kandidat gravid ikke er det, men det kan gå utover fosteret.

Og hvorfor spør jeg. Hvorfor er det ikke like gyldig grunn å være hjemme når man spyr som gravid og når man spyr som følge av virus/bakterier? Man er i like dårlig form. Den gravide spyr nok lengre enn den ikke-gravide, gjerne uker og måneder. Greit, man er ikke syk, Man har ikke virus i kroppen. Men kroppen er jo like midlertidig ufør og ute av stand til å jobbe som en som har vanlig omgangssyke. Og det over lang tid!

Også neste.

Du har brukket hoften. Au! Dumme, glatte is! Satans vinter altså. Du får sykmelding, for det er ingen sjans for at du kan gå. Operasjon til og med! Og du må bare ta tiden til hjelp. Så er du bedre og kan så smått begynne å gå litt igjen, Men fortsatt helt sykmeldt. Jobben din krever en person som er 100 % tilstede og mobil. Der er ikke du ennå. Det vil ta lang tid før du er der. Så du er hjemme og har opptrening med fysio.
Æsj, den isen altså. Helt uforskyldt må du være hjemme å motta sykepenger. Men det er jo greit. Kroppen din er ikke i stand til å fungere optimalt! Du er rett og slett midlertidig invalid.

Ah, endelig er den jækla kvalmen over! Jeg kan jobbe igjen. Se folk og ikke bare innsiden av doskåla. Hurra!

Hmm. Det smerter litt i ryggen og nedover lårene. Går sikkert over. Au! Okei, kanskje ikke gå så mye på jobben, for nå kom jeg meg faktisk ikke opp fra sofaen av smerter. Noe har låst seg!
Til legen. Og han kan fortelle deg at du har begynnende bekkenløsning eller bekkenlåsning. Han ber deg roe deg ned for ellers vil du forverre hele situasjonen og bli helt invalid. Og det passer så dumt når man skal føde og sånn liksom.
Roe meg med? Men.. jeg har jo bare jobbet noen uker? Og bekkenløsning, har ikke alle det da?
Legen forklarer at mange har det og mange klarer å leve normalt med det bare med noen små justeringer. Men din type er av den ille sorten som vil gi deg krykker og i verste fall, rullestol.

Og hører man da ikke på legen sin så er det kjapt realiteten. Krykker. Rullestol. Ikke mulig å snu seg i senga en gang. Å gå nedover trapper kan du bare glemme. Det låser seg. Du ramler sammen hvis du belaster feil bein. Får deg slettes ikke opp fra en stol. Smertene hugger tak hver gang du skifter stilling. Du er rett og slett blitt midlertidig invalid.

Mye likt der også gitt. Og igjen. Fortell meg hvorfor en person som er midlertidig invalid grunnet et fall på isen (bruk brodder da din idiot....!) har mer rett til å være sykmeldt enn ei som er midlertidig invalid grunnet graviditet (herregud, ikke bli gravid da din idiot...!). Invaliditeten er lik. Bare grunnen er forskjellig. Begge fungerer like dårlig som feks barnehageansatt. Eller tømrer. Eller frisør. Eller whatever yrke som krever at du rører på deg.

Jeg er ikke sykmeldt. Selv om jeg spydde i 15 uker var jeg ikke sykmeldt. Men jeg ba jaggu om å få roe meg ned på jobben. Og jeg er så heldig at arbeidsgiveren min har mulighet til å tilrettelegge for meg! Samme da jeg fikk beskjed om lavt blodtrykk. Roet ned enda mer, slapp sykmelding. For jeg liker å være på jobb. Det er kjedelig å ligge hjemme dårlig. Det tror jeg alle, gravide eller ei, kan være med på. Å være dårlig form suger. Uavhengig grunn. Men man må roe ned og gjøre det legen anbefaler.

Nå har jeg bare 8 uker igjen til permisjonen er i gang. Og målet er å være på jobb 100 % til da. Men vet dere.. Hvis kroppen min plutselig bestemmer seg for å si ifra at det er nok og jeg må roe ned enda mer ellers så blir dette farlig for både meg og baby, hvem er jeg da til å nekte det fordi jeg er jo ikke syk!? Jeg er jo "bare" gravid!

Som om leger kaster sykmeldinger etter gravide uten grunn. Sprøyt. Som gravid er man ikke syk, men plutselig har man ansvar for at et voksende foster skal ha det bra. Og da bør terskelen for å lytte til kroppen være lavere enn før.