søndag 30. september 2012

Byggmester Bob fikser alt, sant?

For da lurer jeg på om noen har nummeret hans. Jeg har et par ting som trengs litt fiksing.

Nr. 1 er halsen min. Den tullet seg til så mye at jeg ble liggende hele lørdagen. Knasket curamed og doc som om det stod om livet. For ganske nøyaktig ett år siden hadde jeg streptokokker og jeg har ingen som helst lyst til å gå gjennom det igjen.

Nr. 2 er pakking av små kjøkkenting. Det kan fikses det, sant? Det er så kjedelig! Og tar ganske lang tid.

Nr. 3; få tida til å gå kjappere. Jeg vil flytte inn i nytt hus!

Nr. 4 er at jeg trenger litt fiksing på lotto`n så jeg vinner.

Burde ikke være for mye for langt at Bob det? Halsfiksing, pakking, tidsfiksing og lottofiksing?

Byggmester Bob, kan det fikses?
Byggmester Bob: Klart det kan!


onsdag 26. september 2012

Viktor`s første tannlegebesøk

I dag var dagen. Viktor har ventet lenge på dette nå. Vi har telt uker og dager.

Det var en spent gutt jeg hentet i barnehagen rett etter klokken 09.00. Vi fant fram tannbørsten og tannkremen og tok en siste børsterunde for å fjerne restene etter frokosten. Det var en fin gjeng av unger som stod rundt oss og ville nok bli med en tur til tannlegen selv.

På venterommet til tannlegen spurte han mye om hva som stod på de forskjellige plaktatene, om tannlegen var mann eller dame, skal vi hjem etterpå osv. En treåring har mange viktige spørsmål som må besvares.

Så kom det en pen dame i rosa tannlegeskjorte som sa Viktor. Da spratt han opp og løp mot henne. Hun lurte på om han kanskje skulle vente på mamma, men han hadde da vel ikke tid til det! Han skulle jo vise fram tennene sine!

Inne på kontoret stod han storøyd å så på stolen og alle de morsomme, kanskje litt skumle,  instrumentene.

Så var det tid for spørsmål. Denne gangen var det tannlegen som stilte spørsmålene til Viktor. Og dette er samtalen. Keep in mind at jeg ikke har instruert han i det hele tatt! Ante ikke at det ble spørsmål til han.

Tannlegen: Hva drikker du når du er tørst?
Viktor: Vann. Brus bare på lørdag.
Tannlegen: Og når pusser du tennene da?
Viktor: Før barnehagen og før natta.
Tannlegen: Når spiser du godterier da?
Viktor: Lørdag!

He he he. Herlig. Akkurat de svarene tannlegen var ute etter. Og de er jo sanne, selv om det finnes ingen regler uten noen få unntak ;o)

Så var det på tide å gå i stolen. Han hoppa opp, la seg ned og gapte det han var god for. FØR tannlegen var klar. he-he. Ivrig skal vite. Hun fikk inne å se, pirke og kjenne på alle tennene hans og han satt helt rolig å gapte. Veldig flink!

Etter all den innsatsen var det tid for premiering. Og det var en helt ny tannbørste og en liten tannkrem som er BARE hans, IKKE Kristin sin. ;o)

Det var en meget stolt gutt jeg levere i barnehagen. Og ungene stimet seg rundt han for å høre hvordan det gikk og jeg forlot en liten stjerne med et strålende smil i garderoben. Hadde nesten ikke tid til å si hadet til meg.

En vellykket første-tannlegetime :o)

Mine vakre

tirsdag 25. september 2012

Kalde dager i Trondheim

Nå må vi faktisk skrape litt is/rim av bilene om morgenen.

Og jeg måtte ha lue på i dag!







I kveld er det sosialt samvær med jobben. Vi skal gå til en restaurant som serverer Potetball. Nå har jeg etterhvert skjønt at retten har mange navn. Klubb, baill, flesk og duppe, raspeball, komle er noen av navnene jeg har hørt.

Jeg lurer på om jeg kanskje smakte dette da jeg var ung og lovende, men jeg kan ikke huske hva det smaker. Jeg er naturlig nok spent på om jeg liker det. Prøve skal jeg uansett. :-)

mandag 24. september 2012

Også var helgen over og en ny uke er begynt

Mandager er en litt merkelig dag for meg. På en måte så den som den er for de fleste, slitsom. Det er hardt å stå opp etter en god helg, man ønsker seg mer fri og helg osv.

Men samtidig er mandagen starten på en ny uke. En ny uke med nye muligheter osv. Det er godt det også.

Denne uka er en travel uke for oss. I morgen er det møte i banken, på onsdag skal Viktor ha sin første tannlegetime og på fredag er det kontraktsmøte med de som kjøper huset vårt. Og i tillegg skal vi jo jobbe 100 %, pakke, pakke, pakke, planlegge, planlegge, planlegge og være sammen med ungene våre.

Vi har faktisk begynt å glede oss veldig til jul. Mye fordi vi håper og tror at da er det meste som haster med huset ferdiggjort og vi er kommet godt på plass. Mye også fordi vi gleder oss innmari mye til å sette opp juletre i nyhuset, pakker, mat, familie osv. Det er godt vi har jula å glede oss til midt på vinteren. Uten jula hadde nok vinteren blitt litt for mørk og deprimerende tror jeg.

I helgen hadde vi besøk av Eva og Erik, også  kjent som Magnus sine foreldre, Viktor og Kristin sin farmor og farfar og mine svigerforeldre. Det er alltid veldig hyggelig å ha besøk av dem. Ungene storkoser seg når de er hos oss.

Vi kjørte innom huset å tittet litt inn gjennom vinduer og beundret hagen. (vi hadde spurt på forhånd)

Hagen er bare helt super! Stor og fin. Men det står en gammel og svær bjørk der. Og den bjørka vil jeg ikke ha. Den er for stor og den "roter" med bladene sine. Også står den så nærme huset at vi ikke har sjans i havet til å felle den selv. Koster nok ganske mange tusenlapper å få den fjernet, men vi får se til neste år.
Vi skal også male stua. Så vi har hyret inn Lisa, min skjønne kusine, til å sitte barnevakt for ungene etter de har lagt seg den uka vi tar over. Da får vi noen timer på kveldstid uten barn og da kan mye bli gjort.

Så lenge oppholdsrommene og soverommene er i orden til vi flytter så er det ok. Trapp og trappeoppganger maler vi etter vi har flyttet inn.

Litt sånn generelt innlegg om det som har skjedd og skal skje. I dag er det bare 20 dager til vi tar over! :)

lørdag 15. september 2012

onsdag 12. september 2012

Mann nede for telling

Magnus er syk stakkars. Så han har lagt seg og jeg sitter omringet av esker, rot og musikk. Helt greit. Ellie, undulaten vår, holder meg med selskap så det går så greit så. Hun er meget fasinert over Dr. Dre og Eminem. Da går hun over tastaturet fram og tilbake. Kanskje hun vil slå det av?

I dag har jeg sett litt på gulvtepper. Det vi har i dag er mer enn velbrukt for å si det sånn. Etter fem år, og tre av dem med diverse barnegris av alle slag, så har det gjort jobben sin.

Jeg vurderer dette:

Det kan ikke være for lyst for da vises hver eneste lille flekk. Og flekker vil det bli med to små i hus. Dette er "korthåret", grått og med fine stjerner. Tror det vil passe fint til sofaen og spisebordet vårt.

I dag rotet jeg meg forresten inn på en butikk her i Trondheim. Riviera Maison. H E R R E G U D! Jeg ville bare flytte rett inn der jeg.

  
Et Barbiehus!

De har noen helt nydelige rammer. (til en ikke så nydelig pris, men sånn er det nå...)

Sukk. Hadde jeg bare vært millionær!

tirsdag 11. september 2012

Vakre mennesker

Fullt av dem. Ofte fokuserer vi på de som utfører vold, drap, misbruker makten sin, lyver, stjeler og sårer. Det er så mye urettferdighet og så mye fælt at man kan bli helt tullerusk av mindre.

Som i dag. 11. september. De som var gamle nok til å lagre denne dagen for 11 år siden i sin hukommelse kan ganske sikkert huske nøyaktig hva de gjorde og hvor de var. Terroren hadde rammet USA. En hel verden var lamslått og redd. Frykten for 3. verdenskrig spredde seg som ild i tørt gress.

Jeg var på klassetur til København. Var 15 år gammel og stod på en Burger King å skulle kjøpe en tidlig lunsj. Plutselig blir hele restauranten stille. Alle stirrer på skjermen i det ene hjørnet. Læreren min utbryter: Herregud.... Jeg trodde det var en spøk. En tullevideo som noen terrorister hadde raska sammen for å skremme. Det hadde jo skjedd før det.

Men det var ingen spøk. Ingen tullevideo. Og mennesker mistet livet. Mange mennesker mistet sine kjære. Sorgen bredde seg over hele verden og til og med som naiv og oppsternasig fjortis merket jeg den. Jeg gråt mens jeg så på nyhetene. Kunne ikke en gang forestille meg sorgen, men jeg prøvde.

Men så de vakre menneskene. Heltene, er ordet ofte brukt om dem. Brannmennene som mistet livet mens de prøvde å hjelpe overlevende. Brannmennene som overlevde og reddet liv. De frivillige som stilte opp å hjalp til i krisen og de frivillige som hjalp til å rydde etterpå. Hjelpeorganisasjoner, medmennesker og pårørende. Midt i all elendigheten kommer det beste i folk fram. Hjelpsomhet, håp, trøst, medlidenhet og kjærlighet.

Vi så og ser fortsatt mye av det samme her hjemme etter 22. juli. Det er det jeg husker best. Kjærligheten og samholdet. Samt det brutale i det terroristen gjorde. Men hvorfor han gjorde det og hvilket budskap han hadde er ikke like framtredende. Heldigvis.

Vakre mennesker er ikke bare de menneskene som er fantastiske i krisesituasjoner. I dag så jeg en gammel dame med rullator som skulle over et lysregulert kryss, og som kjent for oss som bor i Tr.heim så kan den grønne mannen være over før du er halvveis. Særlig for den stakkars gamle dama som sleit med å "jogge" over. Det ble grønt for bilene og ikke en eneste bil begynte å kjøre eller tute, en vekter løp ut i gata og fulgte damen resten av veien.
Vakre mennesker.

Jeg er visst i det dype hjørnet i kveld. Egentlig føler jeg for et lite glass vin, men uten vin så er det vanskelig.

Sånn helt normalt på slutten her: Vi pakker. Og pakker. Nevnte jeg at vi pakker? :o)


Tankene surrer

Det er så mye som skjer nå framover!

I morgen er det kontraktsmøte for huset vi kjøpte. Neste helg kommer svigers. Pluss at vi skal passe nabokatten mens de er i syden. Uka etter det så skal Viktor ha sin første tannlegetime. Og det er kontraktsmøte med de som kjøper huset vårt.

Også skal vi jo pakke. Pakke ned hele livet vårt og flytte det. Eller gjøre det klart til å flyttes.

Vi begynte så smått i går. Magnus sa noe om at et stort bål hadde vært lettere.... To av rotskapene våre er ryddet og pakket ned. Jeg har fått unna vinterjakker og noen sko og bokhylla er tømt. Så, da gjenstår to boder, loft (å gud....), kaldloft over kjeller, alle møbler, leker, klær, utemøbler, sykler, kjelker, bilder, ting, tang og alt det andre jeg ikke klarer å tenke på en gang. Godt vi har en måned på oss.

så vi tar over mandag 15. oktober. Den uka skal vi gjøre i stand barnerommene og male der det skal males. På kveldstid, da jobben krever sitt på dagtid ;o)

Så er planen at den 25. oktober (torsdag) så skal ungene til besteforeldrene sine og vi skal flytte det siste, sengene våre, inn i huset. Magnus og jeg flytter da inn og sover første natt i nyhuset da. Fredagsmorgen hopper vi på et fly og tar oss en kjærestetur til København og blir der til søndagskveld. På mandagen begynner nedvasking av hus og det fortsetter vi til onsdag for da skal vi overrekke det til de nye eierne. Og ungene flytter inn på mandag forresten. Gleder oss!


Såeh.. Hektisk framover? Absolutt. Liker jeg det sånn? Å ja. Blir det deilig med kjærestehelg midt i alt styret? Definitivt!

Bestilt søte sommerfugler som Kristin skal ha i skråtaket på rommet sitt

Lille lesehesten min som elsker bokstaver får alfabetet i skråtaket sitt. Må finne ut hvordan jeg får med Æ Ø Å...



søndag 9. september 2012

Også kjøpte vi et hus!

Vi fikk drømmehuset. Jeg klarer nesten ikke tro det og det er fire dager siden vi vant budrunde.

Vi hadde fire visninger vi skulle på i uka som var. Og det ene huset skulle vi bare se på fordi vi ville drømme litt. Huset var for dyrt. Det hadde vært ute til salg med en høyere pris for et par uker siden og nå var prisen sunket et par hundretusen, men fortsatt for dyrt for oss. Meeen, noen ganger så vil man bare titte litt på ting man ikke kan få allikevel ;o) (litt som når jeg ser filmer med Gerard Butler, men det er en annen sak)

Det var stinn brakke på visningen. Ørten mennesker. Vi gikk inn hver for oss (ungene i bilen) og begge så bare fort over og ble enige om at huset kommer til å gå langt over takst da det så veldig bra ut, med DEN hagen. Med utegrill, "stabbur", dukkestue...  Men vi skrev oss opp som interessenter så vi kunne følge med på budrunden.

Neste dag like før lunsj hadde det ikke kommet inn noen bud. Så vi ble enige om at vi la inn et skambud bare for å starte det hele. Fortsatt ingen forventinger eller håp.

Megler ringte og vi snakket lett sammen. Han fortalte noe om at banken deres ikke ville de skulle selge til under den og den prisen og bla bla bla. Jeg bare jattet med og sa ingenting om noe. Magnus og jeg var helt klar på hvor vår smertegrense lå og vi det var uaktuelt for oss å gi den prisen de ønsket. Vi gikk litt opp og satte grensen der. De kom med et motbud, samme sum som tidligere og jeg avslo pr epost med et lykke til meg salg osv. Det gikk som forventet og vi var helt nøytrale på det. 20 minutter etter jeg avslo motbudet ringte megler. Da hadde de visstnok snakket med banken sin og banken hadde godtatt den prisen vi var villige til å gi for huset. Men da var jo budet vårt utgått så da lå alt på oss. Men de var villige til å selge oss huset for den prisen vi var villige til å gi.

Jeg ringte Magnus og han sa: Kjør på, da kjøper vi hus!

Og som sagt så gjort. Drømmehuset var vårt til en god del under takst og VELDIG mye under den første prisantydningen.

Vi tar over 15. oktober! Om en måned! Det er et gammelt hus, så noe må selvfølgelig gjøres. Men HURRA, vi gleder oss! :D

Stor plass til masse lek og moro
Dukkestue :D
Egen grillterrasse med utegrill

Ene av de to badene, det andre har badekar




Kjellerstue 

Kjøkken med integrert kaffemaskin


Rommet Kristin skal ha. Hun skal ha sommerfugler i taket

Rommet Viktor skal ha

Gjesterom, med egen inngang

Vårt rom

Stue 

God plass til spisestue